Olav Fykse Tveit ble vigslet til preses i Den norske kirke i Nidarosdomen den 11. mai 2020. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Svenska kyrkan, Kirkenes Verdensråd (WCC) og representanter for Sveriges kristna råd (SKR) har alle den senere tiden kritisert Israel i skarpe ordelag for planene om å annektere Judea og Samaria. Samtidig tier alle disse aktørene nå om Irans trusler om å utslette Israel. Denne koordineringen er et logisk resultat av tjue år gamle personunioner og personlige forbindelser.

Den svenske kirkens erkebiskop Antje Jackelén har spredt en advarsel til Israel fra Kirkenes Verdensråd på Twitter. I meddelelsen hevder WCC, der den svenske kirken og Equmeniakyrkan inngår, at planene om annektering skaper katastrofale problemer. WCC formaner Russland, USA, EU og FN til å oppfordre Israel til å oppgi planene.

Samtidig som kristne grupper foretar disse utspillene, har Irans leder ayatollah Khamenei i en tale nok en gang proklamert at Iran vil tilintetgjøre Israel. Israels ambassadør til Sverige, Ilan Ben-Dov, spurte på sosiale medier hvorfor aktører som den svenske kirken, som ofte er snare med å fordømme Israel, ikke tok tok motmæle etter Irans utspill.

I invite you all to read my latest article in @SvD about Iran's call to destroy Israel and the sudden silence of those who preach Israel about law and morality.https://t.co/jL2R2OkLIo

— Ilan Ben-Dov (@ilanbendov) June 2, 2020

På direkte spørsmål om Irans trussel skriver den svenske erkebiskopen Antje Jackelén på Twitter at «antisemittisme er synd». Samtidig passer hun på igjen å spre WCC-dokumentet der Israel advares. Världen idag, som var først med å rapportere om dette, har spurt WCC selv om organisasjonen har kommet med noen uttalelse som følge av Irans trusler.

«Vi har ikke kommentert, men vi følger utviklingen», svarer WCCs kommunikasjonsansvarlige, Marianne Ejdersten.

For en ekstern observatør er WCC temmelig ukjent i Sverige, men organisasjonen og dens meninger er ikke ukjente. Den har i praksis den samme Israel-fiendtlige linjen som ledelsen i den svenske kirken. Orienteringen har vokst frem over tid, og har nå også etablert seg i Den norske kirke.

I mai ble Olav Fykse Tveit valgt til den norske kirkens preses, som svarer til erkebiskop. Fykse Tveit kom rett fra tjenesten som generalsekretær i WCC, hvor han tilltrådte i 2009. Før den tid var han generalsekretær i den norske kirkens økumeniske og internasjonale råd, svarende til utenrikssjef i den svenske kirken. Fykse Tveit har videre hatt verv innenfor den norske kirkens bistandsorganisasjon Kirkens Nødhjelp samt Norges mellomkirkelige råd.

Bortsett fra den teologiske skoleringen er Olav Fykse Tveits profil til forveksling lik Peter Weideruds.

Peter Weiderud, som i dag sitter i ledelsen for det svenske utenriksdepartementets enhet for konflikthåndtering, UD KH, har også bakgrunn fra WCC. Weiderud var WCCs utenrikssjef i tiden 2002–06. Før den tid var har den svenske kirkens utenrikssjef, og i årene 2005–2015 leder for Socialdemokrater för Tro och Solidaritet. Weiderud var svært kritisk til omverdenens, ikke minst EUs, beslutning om å boikotte Hamas-regjeringen etter valget i 2006, noe blant andre Kristen Opinion og Annika Borg har gjort oppmerksom på. Hamas er klassifisert som terrororganisasjon av EU og USA.

Det som forener disse to, Fykse Tveit og Weiderud, utover at de har hatt lignende roller innenfor sine respektive samfunn, er at begge står BDS-bevegelsen nær. Olav Fykse Tveits første uttalelsen som preses var rettet mot Israel. De to har fulgt hverandre gjennom snart tjue år i parallelle eller overlappende posisjoner innenfor rammen av WCC og deres respektive kirkers internasjonale virksomhet.

BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment, Sanctions) er en erklært pro-palestinsk bevegelsen som er blitt klassifisert som antisemittisk av blant andre Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Den tyske Forbundsdagen, altså det tyske parlamentet, har vedtatt en resolusjon som klassifiserer denne organisasjonen som antisemittisk.

Den tyske lutherske kirken (EKD) var tidlig ute med å fordømme BDS-bevegelsen. EKD har i sin kritikk av oppfordringer til boikotter i det såkalte Kairos-dokumentet, som ligger til grunn for BDS-bevegelsen, tatt klart avstand fra BDS. EKD mener at boikottkravene fra BDS minner om oppfordringen «Kauft nicht bei Juden» fra 1933. Videre tar EKD blant annet avstand fra at Kairos-dokumentet legitimerer terrorisme ved å kalle det motstand.

Kairos-dokumentet er blitt til innenfor rammen av Kirkenes Verdensråds Palestine-Israel Ecumenical Forum (PIEF), er er offentliggjort på den svenske kirkens hjemmesider.

Utviklingen i den svenske kirken, i Kirkenes verdensråd, hos representanter for Sveriges kristna råd (SKR), samt nå også den norske kirken, er ingen tilfeldighet. Med en stadig mer Israel-fiendtlig retorikk og en påfallende taushet omkring Irans og Hizbollahs gjentatte trusler mot Israel, har disse kirkene og mellomkirkelige internasjonale organisasjonene begynt å manøvrere seg inn i en posisjon hvor de stadig tydeligere allierer seg med det islamistiske muslimske brorskapet og Hizbollah.

Bevegelsen i retning av denne nye posisjonen er ikke tilfeldig. Den opprettholdes av et lite nettverk der folk har kjent hverandre eller tjenestegjort sammen i tjue år, og som i dag er etablert ikke bare innen den svenske kirken, men også i ledelsen hos det svenske utenriksdepartementets enhet for konflikthåndtering.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på Ledarsidorna den 5. juni 2020, og offentliggjøres på norsk av Document med forfatterens vennlige tillatelse. Johan Westerholm har også fattet interesse for muslimbrødrenes nettverk i Norge, og vil ta for seg temaet under lanseringen av sin nye bok i Oslo (dato for dette arrangementet er ennå ikke fastsatt).

Forhåndsbestill «Islamismen i Sverige» her!