Sakset/Fra hofta


Trondheim torsdag 30. januar: Ny preses i Nidaros prest og dr. theol. Olav Fykse Tveit (59) (t.v.) blir presentert i erkebispegården i Trondheim.Til høyre Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Olav Fykse Tveit ble utnevnt av Kirkerådet til å etterfølge Byfuglien som den fremste blant landets biskoper – primus inter pares.

Tveit kommer fra stillingen som leder i Kirkenes Verdensråd. Tveit har en bakgrunn i Mellomkirkelig Råd. Han er sterkt kritisk til Israel, og for dialog med islam. Han er biskopen for Mangfolds-Norge.

Olav Fykse Tveit (59) har aldri vært biskop selv, men blir nå preses og ledende biskop for Den norske kirke.

Tveit, som overtar den prestisjefulle jobben etter Helga Haugland Byfuglien, ble ansatt under Kirkerådets møte i Trondheim torsdag.

Tveit kommer fra jobben som generalsekretær i Kirkens Verdensråd, som omfatter 350 kirker med en samlet medlemsmasse på om lag en halv milliard mennesker over hele verden. Før det var han generalsekretær i Mellomkirkelig råd i sju år.

59-åringen er den første som blir preses uten å være biskop, men et samlet bispekollegium står likevel bak utnevningen, og valgte å kun nominere ham, selv om de kunne nominere opp til tre kandidater. De har uttalt at han har en ekstraordinær kompetanse og erfaring som gjør ham svært godt egnet for stillingen.

I fjor ble reglementet endret slik at ny preses unntaksvis kan rekrutteres utenfor bispekollegiet, skriver Vårt Land.

Man kan slutte av dette at Fykse Tveit var sterkt ønsket som Den norske kirkes øverste leder. Han bruker selv betegnelsen Mangfolds-Norge.

Mangfolds-biskop

– Å være med å bidra til at kirken kan spille en positiv og konstruktiv rolle i Mangfolds-Norge, synes jeg er en kjempespennende oppgave. Der håper jeg at jeg har noe å bidra med. Erfaringen min er at det ofte kan være lettere å bygge en relasjon med noen fra en annen religion enn med folk som ikke har religiøs tilknytning i det hele tatt, sier han i et intervju med NPK.

En annen tilgang

Fykse Tveit mener nordmenn har en for intellektuell holdning til troen. Han har sett andre kulturer som legger mer vekt på det følelsesmessige.

Tveit mener nordmenn har mye å lære om det å tro fra andre troende rundt om i verden.

– I Norge har vi hatt en tradisjon med at tro handler om det individuelle, noen en skal forstå. Hvis det ikke er det, så er det ikke ekte. Det fører lett til en individualisering og intellektualisering av religion. Det håper jeg vi kan komme litt forbi, sier Tveit, som mener denne oppfatningen har hemmet forholdet mange har til Den norske kirke og til religion.

Han peker på at de fleste troende rundt omkring i verden har et annet perspektiv, og at det å praktisere tro handler mye mer om kultur, praksis, tekster, fellesskap og opplevelser som gir mening, enn om å forestå ting intellektuelt.

Dette er veldig ullent. Tveit er dialog-orientert og er ikke fremmed for det synkretistiske, dvs at kristendommen og islam har ting til felles, som såkalt abrahamittiske religioner.

Dette åpner døren for å slippe islam inn i kirken, uten at kristendommen kommer inn i islam.

Den norske kirke beveger seg i en synkretistisk retning – dvs en bastardisert kristendom som ender i det antikristelige.

Det ser ut til at Tveit er hjemkalt for å fylle en slik rolle.

Han sto bak annet bak det såkalte Kairos-dokument, som gjør Skriften til et våpen mot jødene.

Det palestinske Kairos-dokumentet oppfordrer til økonomisk boikott av alt som prouduserers som en del av okkupasjonen og til uttrekk av alle investeringer i slike formål, som en del av en ikkevoldelig motstand mot okkupasjonen. Dette dokumentet danner noe av bakgrunnen for at norske biskoper har begynt å snakke om boikott av Israel som et aktuelt alternativ.

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!