Sakset/Fra hofta

Refstad asylmottak i Oslo. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Det ante oss at motivasjonen for å redde «flyktninger» ikke minst dreier seg om det norske støtteapparatet selv, men sjelden har vi sett det uttrykt så klart som dette. I en artikkel i Vårt Oslo forsøker man å redde Refstad asylmottak i bydel Bjerke i Oslo ved å be om at man henter «sårbare flyktninger» fra migrantleirene i Hellas.

Nylig er det blitt kjent at Refstad transittmottak skal legges ned over sommeren. Det betyr i så fall at Oslos eneste mottak blir lagt ned – et mottak med kapasitet på 350 plasser som over tid har spilt en helt sentral rolle i asylprosessen med sin unike kompetanse og lokalisering sentralt i Oslo.

Etter planen skal Refstad asylmottak legges ned 31. august i år. Dette er synd for byen og lokalsamfunnet, mener artikkelforfatteren, som jobber frivillig ved mottaket.

Det er derfor et tap for alle når mottaket nå stenger over sommeren. Ikke bare er det synd for byen og lokalsamfunnet, som uten mottaket på Refstad blir et fattigere og mindre fargerikt sted. Det er synd fordi mange dyktige ansatte mister jobbene sine. Og det er synd fordi man mister et frivillig engasjement man har brukt flere år på bygge opp.

Refstad asylmottak har vært en kilde til bråk og kriminalitet i årevis. Mottaket var ment å være midlertidig, men ble senere permanent. Nabolaget og selv Ap-politiker Ove Brandt protesterte mot mottaket i 2010:

– Vi har vært opptatt av det uhensiktsmessige og ukloke ved å plassere et ankomstmottak i et tettbygd området på Refstad. Et slikt mottak er en stor belastning på et nærområde, og når dette kommer i tillegg til Oslos mest belastede blokker som naboer vil dette forsterke de negative konsekvensene, mener Brandt.

Og det fikk Ove Brandt rett i. Men nå presenteres nedleggelsen av Refstad asylmottak (nå omdøpt til Refstad transittmottak – høres vel penere ut?) som et tap for lokalsamfunnet og for Oslo by (!).

Vi blir fattigere og mindre fargerike av mangel på flere kriminelle innvandrergutter som raner i flokk. En slik fattigdom og blek hverdag er til å leve med, mener vel de fleste i Oslo, bortsett fra de som gjerne vil fortsette å jobbe med asylsøkere på Refstad, antar jeg.

Det må i det minste sies å være forfriskende å endelig få klart fremlagt hva som driver det norske asylstøtteapparatet til å påtvinge oss flere og flere migranter: Opprettholdelse av egne jobber.

Vårt Oslo

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også