Medier i flere vestlige land har vært opptatte av at minoriteter, og da særlig de med mørkere hud, ser ut til å ha en høyere dødelighet fra coronaviruset enn den etniske delen av befolkningen. Man har forklart økt smitte i disse miljøene med at de er trangbodde, har dårligere økonomi og større grad av jobb i nærkontakt med andre mennesker. Men dette forklarer økt smitte og ikke nødvendigvis økt dødelighet. Det forklarer heller ikke hvorfor det dør uforholdsmessig flere leger og sykepleiere fra minoritetsgruppene i Storbritannia. Hele 72 prosent av helsepersonell som dør av covid-19 kommer fra minoritetsgruppene. Det er ingenting som tilsier at de er blitt utsatt for en større mengde av virus enn annet helsepersonell.

Hvem som helst kan smittes og Boris Johnson kom såvidt fra det med livet i behold. Men hvorfor er dødeligheten av virussmitten høyere blant innvandrere? En teori har vært at de ikke oppsøker hjelp før det er for sent og at dette skyldes at de er mer skeptiske til myndigheter og helsevesen enn den øvrige befolkningen. Men dette stemmer neppe. Over hele Storbritannia har man sett at det er tomt på venteværelset på legevakten. Det er nok av andre som ikke lenger tør å oppsøke sykehus og legevakt også.

Minoritetene har en høyere andel som har diabetes og høyt blodtrykk enn resten av befolkningen. Overvekt og fedme har også blitt identifisert som kanskje den største faren når man først er blitt smittet med coronaviruset. På intensivavdelingene Europa rundt noterte man seg at det var svært mange overvektige mennesker som måtte ha pustehjelp med respirator etter å ha blitt syke.

Dr Aseem Malhotra sa at overvektige hadde ti ganger så stor sjanse for å dø av covid-19 i forhold til slanke mennesker. Han sa også at overvektige også ser ut til å spre viruset lenger og også blir langt sykere.

«People with obesity also seem to spread the virus for much longer periods of time and clearly get sicker.»

Fedme er en like farlig faktor blant unge som blir smittet som for de eldre.

I innvandrermiljøene er helsen generelt dårligere enn hos andre. Ofte skyldes det livsstil, men ikke minst skyldes det mangel på D-vitaminer. Mørk hud produserer ikke D-vitaminer like effektivt som lys hud. Mørkhudede trenger mye lenger tid i solen for å opprettholde et sunt nivå for immunforsvaret. Dette opplyses det også om på det britiske helsevesenets nettsider:

People with dark skin, such as those of African, African-Caribbean or south Asian origin, will need to spend longer in the sun to produce the same amount of vitamin D as someone with lighter skin.

Det pågår flere studier som indikerer at det er en sammenheng mellom D-vitaminverdiene og dødelighet fra covid-19.

I Norge anbefales det et D-vitamintilskudd på 20 µg for eldre over 75 år. Det er det samme som 800 UI. Dette er langt lavere enn hva andre land anbefaler. Dr Collin Bannon skrev i The Guardian for to uker siden at en dose D3-vitamin på 5000 IU daglig (tilsvarende 125 µg), måtte til for å opprettholde et immunforsvar for å bekjempe coronaviruset.

Vitamin D is needed for many reasons, including correct functioning of the immune system. It is converted to its active form by the action of sunlight on the skin. This is impeded by having dark skin and leads to low levels of vitamin D. Supplementing with vitamin D3 at 5000iu daily corrects this deficiency, and it is now an urgent need for all people with dark skin (and most with white). There is a reasonable chance that vitamin D replacement could help reduce the risk we are seeing playing out so tragically in the BAME community. (BAME=black and minority ethnic. red.mrk)

New York Post skriver at folk med lave D-vitaminverdier har økt risiko for å dø av coronaviruset. De viser til en studie fra England:

Researchers at Queen Elizabeth Hospital Foundation Trust and the University of East Anglia in England compared the average vitamin D levels of 20 European countries with COVID-19 mortality rates — and found “significant relationships” between vitamin D levels and the number of deaths caused by this infection.

The study, which has not been peer-reviewed, notes sun-starved “Nordic” countries are among the most at risk.

Det vises også til en undersøkelse fra Trinity College Dublin som fant at D-vitaminer spiller en kritisk rolle i å hindre luftveisinfeksjoner og å styrke immunforsvarets respons til infeksjoner. Forskerne skrev at D-vitaminer reduserer risikoen for lungeinfeksjoner med 50 prosent for de som tok D-vitamintilskudd.

De viste til at eldre mennesker i Sveits, Italia og Spania hadde svært lave D-vitaminverdier.

“The most vulnerable group of the population for COVID–19 is also the one that has the most deficit in Vitamin D”

Både eldre og overvektige produserer D-vitaminer mindre effektivt enn gjennomsnittet. Også innesittende barn blir syke av for lite D-vitamin. I Storbritannia øker antallet som får rakitt, såkalt engelsk syke, hvor skjelettet blir for mykt slik at bena blir bøyd. Den store økningen i tilfellene av rakitt kommer fra innvandring, viste en undersøkelse fra 2016, som anbefalte å følge opp alle barn under 5 år fra de utsatte gruppene.

Nutritional rickets is most commonly seen in children from the Middle East, Africa, and South Asia in high-income countries. Dark skin pigmentation, sun avoidance, covering the skin, and prolonged breast feeding without vitamin D supplementation, are important risk factors for vitamin D deficiency, and combined with a lack of dairy products in the diet, these deficiencies can result in insufficient calcium supply for bone mineralization.

Undersøkelsen viste også til andre land med tilsvarende funn: Rakitt var et problem med basis i innvandrermiljøene:

Among 112 patients with nutritional rickets in Denmark, 74 % were immigrants.

Gravide kvinner med lave D-vitaminverdier får barn som også har lave verdier. Dette øker også risikoen for autisme.

Somali immigrant women were reported to have a high prevalence of inadequate vitamin D status (25(OH)D < 50 nmol/L) with rates of 90 % in Finland and Norway.

Kombinasjonen av autisme og lavt D-vitaminnivå er også funnet i andre studier av somaliske innvandrermiljøer, som her i Minnesota. «Det sjokkerte innvandrermiljøet» sa forskeren Huda Farah, som selv er somalier. «Vi så aldri denne sykdommen i Somalia. Vi har ikke engang en betegnelse for den.»

I Sverige, blant somaliske innvandrere, kalles autisme for «the Swedish disease,» sier Elisabeth Fernell, en forsker ved Karolinska Instituttet i Stockholm.

Det har vært kjent i flere tiår at D-vitaminnivået er viktig for kroppens immunforsvar. Og nå er det coronaviruset som må bekjempes.

Den beste kilden for D-vitamin er solen. Ifølge Vitamin D Council, så trenger lyshudede 15 minutter med solskinn daglig mens mørkhudede trenger to timer.

Det er lett å forstå at godt innpakkede kvinner fra Somalia ikke får den nødvendige dosen når de bor i Norge. Økt coronavirusdødelighet blant innvandrermiljøene i Europa kan derfor likegodt komme fra lave D-vitaminverdier som fedme, trangboddhet og yrke.