Sensor ved UiO: Jusstudenter med innvandrerbakgrunn har problemer med å forstå norsk jus

Olav Lægreid. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Advokat og sensor ved Universitetet i Oslo Olav Lægreid hevder at jusstudenter med innvandrerbakgrunn sliter med å forstå norsk jus. Han har erfart at studenter har trukket sharia inn i eksamensbesvarelser.

På Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO» har det i flere dager gått en opphetet debatt etter at jusstudent Kimyia Sajjadi pekte på viktigheten av å bli bevisst på hvorfor flerkulturell kompetanse er en styrke, skriver Advokatbladet.

En av dem som kommenterte innlegget var den profilerte trygderettsadvokaten og sensor ved UiO, Olav Lægreid.

– Kan ikke norsk godt nok

Lægreid mente at det ikke lønner seg å ansette jurister med innvandrerbakgrunn fordi de ikke behersker norsk godt nok:

«Min erfaring er at slike kandidater har problemer med å skrive feilfritt norsk, hvilket er et kriterium for å bli ansatt. Videre er det min erfaring at slike kandidater har store problemer med å utvikle et godt judisium og oppnå god dybdeforståelse av jusen som fag.»

Han peker på at god språkforståelse er en forutsetning for å bli en god jurist.

– Hvis man skal forstå norske rettskilder, må man ha en finslepen forståelse av det norske språket. Som fremmedspråklig vil man derfor i utgangspunktet stille med et handikap. Dette handikapet vil ha betydning for hvilket forståelsesnivå kandidaten oppnår gjennom studiet, sier Lægreid til Advokatbladet.

– Samme landbakgrunn kan være en styrke

Han mente likevel at flerkulturelle jurister kan være verdifulle som advokater for personer med samme landbakgrunn i et av innleggene på fb-gruppen:

«Hvis klientene er hva du kaller «multikulturelle» (en evfemisme for åndsfattigdom, foreldrenes lave utdanningsnivå og derav følgende stokk konservative unge med bangla-dialekt, som nekter å fullt ut tilpasse seg samfunnet de lever i) kan det selvsagt være en styrke at en av de ansatte har samme landbakgrunn.»

Trekker inn sharia-lov

Lægreid skriver også om studenter som har trukket inn sharia-lovene i eksamensbesvarelser:

«Jeg har som sensor på mastergradsoppgaver også observert enkelttilfeller hvor kandidaten trekker inn sharialover for å sammenligne med norsk rett. En slik øvelse er det veldig krevende å lykkes med, siden for eksempel en nordisk komparativ analyse (typisk en sammenligning med svensk og dansk rett) kan ha gode grunner for seg, mens rettslivets aktører vanligvis ikke har behov for å kjenne til likheter og forskjeller mellom norsk rett og sharialover. Kandidatene er naturlig nok blitt straffet karaktermessig for å forutsette at sharialover er relevante rettskilder eller et aktuelt sammenligningsgrunnlag.»

Kardemommeloven

– Ved et par anledninger har jeg sett studenter trekke inn sharia. Det er komplett irrelevant, og det burde en jusstudent skjønne, sier Lægreid til VG.

– Bekymrer det deg?

– Det bekymrer meg like mye som om en norsk student hadde trukket inn Kardemommeloven.

Lægreid er eier og styreleder i firmaet Advisio advokat, medlem av Advokatforeningens utvalg for velferdsrett, og en av to koordinerende advokater i forbindelse med NAV-skandalen, skriver Advokatbladet.

Temaet for facebookdiskusjonen var hvilke fortrinn og ulemper fremmedkulturelle kandidater har.

– Der skrev jeg at det var enkelte fortrinn, og noen ulemper. Temaet er komplisert og har mange nyanser, og det er prisverdig at debatten reises. Man kan gjerne være en dyktig advokat med flerkulturell kompetanse. Men denne diskusjonen er veldig betent. Mange er redde for å trå feil og si noe galt.

Lægreid sier at «vi må tørre å gå inn i diskusjoner hvor man potensielt kan tape ansikt».

Studenter klager: – Rasistiske uttalelser

Dekan Ragnhild Hennum ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo vil ikke kommentere Lægreids uttalelser overfor VG, men mandag publiserte fakultetet følgende på sin Facebook-side:

«Vi har de siste dagene fått en rekke meldinger fra studenter som har fortalt om det de oppfatter som rasistiske og diskriminerende uttalelser på Facebookgruppen Rettsvitenskap UiO. Vi tar disse meldingene fra studentene svært alvorlig.»

Olav Lægreid reagerer på fakultetets utsagn.

– Det er å gjøre vold mot begrepene rasisme og diskriminering. De fleste kjenner meg som en tydelig antirasist. Det er fullt forenlig å være antirasist og samtidig påpeke at det er en uttalt grad av åndsfattigdom i endel konservative miljøer. Dette er ikke nytt – det er samme åndsfattigdom som Arne Garborg beskrev i «Fred». Det er ikke galt å påpeke dette, sier han.

– Folk med autoritære holdninger skal være mangfoldets fanebærere

Lægreid synes nivået på facebookdebatten etterlater noe å ønske:

– Mine motdebattanter er lite observante på hva et fritt ordskifte går ut på. Det å ha en diskusjon rundt dette høyst reelle fenomenet burde skje på et litt annet nivå enn i den tråden. For eksempel er det ingen i tråden som anerkjenner at det tvilsomme i jusen ofte ligger i nyansene i språket. Dette er så ubehagelige nyheter for enkelte at de kaster seg over budbringeren og vil sensurere ham i stedet. En av kommentarene mine ble faktisk fjernet av gruppeadministrator etter rapportering, og det er folk med slike autoritære holdninger som altså skal være mangfoldets fanebærere, sier Lægreid til Advokatbladet.

Lægreid peker på at både Advisio og Legalis, der han tidligere var partner, har et stort mangfold av ansatte som han selv har bidratt til å rekruttere.

– Bruke bakgrunnen som styrke

Jusstudent Kimiya Sajjadi var den som startet diskusjonen på Facebook.

– Problemet er ikke at vi ikke er dyktige nok. Problemet er at mange er usikre på hvordan vi skal ledes. Mange flerkulturelle tar med seg mye bagasje, og man trenger derfor en ledelse som er bevisst hvordan man leder flerkulturelle. Kan de hjelpe oss med å bruke bakgrunnen vår som styrke, vil det ha mye å si for hvor bra man presterer, sier hun til VG.