Gatekunstner Carlos Giovanni, alias TheyDrift, jobber med et bilde av en helsearbeider han kaller «Stay Home» i Seattle i USA. Foto: Jason Redmond / Reuters / scanpix

Koronaviruset krever stadig nye ofre, og Spania, Italia og New York er hardest rammet. Over halvparten av alle koronarelaterte dødsfall i verden har skjedd her.

Nærmere 1.027.000 mennesker hadde i morgentimene fredag fått påvist smitte, og 54.045 var døde. Det innebærer en dødsrate på 5,3 prosent.

Hver femte som har fått påvist smitte de siste ukene, er nå friskmeldt, men tilstanden til 37.752 som får intensivbehandling, betegnes som alvorlig eller kritisk.

Italia topper fortsatt lista over flest døde, 13.915, etterfulgt av Spania med 10.935. USA har imidlertid flere smittede enn de to landene til sammen, og økningen er aller størst i New York der snart 100.000 har fått påvist smitte.

Overfylte likhus
New York står også for over 40 prosent av alle korona-relaterte dødsfall i USA. Sykehuskapasiteten er sprengt, og likhus og begravelsesbyråer er i ferd med å fylles opp.

I ett av begravelsesbyråene, som ligger i en av de hardest rammede bydelene, lå det fredag morgen 185 døde.

– Det er helt uvirkelig, medgir eieren Pat Marmo, som ber sykehusene om å holde på dem som dør noen dager, for at begravelsesbyråer som hans eget skal rekke å ta unna alle.

New Yorks frittalende guvernør Andrew Cuomo medga torsdag at byen i løpet av seks dager vil få for få pustemaskiner til alle dem som vil trenge det, dersom utviklingen nå fortsetter.

Kjemper time for time
Spania meldte torsdag om 950 nye dødsfall, mens Italia meldte om ytterligere 760. Den prosentvise økningen var likevel størst i New York, der antallet døde er nesten sjudoblet fra 385 til 2.538 den siste uka.

Også i Frankrike har dødstallet steget kraftig til nesten 5.400 de siste dagene, og tilstanden til ytterligere 6.400 koronasmittede blir betegnet som alvorlig eller kritisk.

Antallet ventes å øke ytterligere, ettersom Frankrike til nå ikke har registrert koronasyke som dør på alders- og sykehjem.

– Vi kjemper time for time for å skaffe nok legemidler til å pleie de mange pasientene som ligger på intensiven, sier statsminister Édouard Philippe.

Helsevesenet i Storbritannia sliter også, men etablerer nå feltsykehus med tusenvis av sengeplasser i de største byene. Det samme gjør en rekke andre land.

Kan bli som på 30-tallet
Pandemien har også fått store følger for hundrevis av millioner som ikke er smittet.

10 millioner amerikanere er ifølge offisielle tall kastet ut i arbeidsledighet de siste to ukene, og 6,6 millioner har meldt seg som ledige bare den siste uka.

Rundt 90 prosent av landets 330 millioner innbyggere har fått beskjed om å holde seg hjemme, og store deler av industrien har bremset opp eller stanset helt.

Kongressens budsjettkontor anslår at amerikansk økonomi vil krympe med 7 prosent i andre kvartal.

Amerikanske økonomer sammenligner med finanskrisen på 2000-tallet, men frykter at arbeidsledigheten kan komme til å stige til samme nivå som under den store depresjonen på 1930-tallet.

Millioner av ledige
I Kina anslås det at 200 millioner mennesker enten har mistet jobben eller nå har redusert arbeidstid som følge av pandemien, og myndighetene lovet fredag en ny redningspakke for å holde liv i landets små og mellomstore bedrifter.

Mange europeere er også blitt arbeidsledige de siste ukene, og bare i Spania har over 900.000 mistet jobben.

I Norge er 412.000 nå registrert som helt eller delvis arbeidsledige, noe som tilsvarer 14,7 prosent av arbeidsstyrken.

Ledigheten stiger imidlertid mindre i Europa enn i USA, ettersom europeiske land har langt bedre sosiale sikkerhetsnett, og krisehjelp fra myndighetene gir større rom for midlertidige permitteringer.

De langsiktige økonomiske følgene av pandemien vil ifølge økonomer uansett bli store, og ifølge Den asiatiske utviklingsbanken trolig koste verdensøkonomien over 42.000 milliarder kroner.

Kjøp Peder Jensens bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.