Nytt

Isolatposten på Ullevål sykehus. Så langt er dødeligheten relativt lav blant dem som har fått påvist koronasmitte. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix.

Så langt har 0,6 prosent av dem med påvist koronasmitte i Norge dødd. Tallet er langt lavere enn i mange andre land, men myndighetene påpeker at det kan stige.

– Dødeligheten er veldig lav i forhold til det vi har sett i mange andre land, når man regner opp mot antall smittede. Men så er det sånn at vi må regne med at denne dødeligheten kommer lenge etter det tidspunktet man har fått sykdommen, altså 3–4 uker, sier fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Dermed kan tallet komme til å stige.

Ifølge den siste dagsrapporten til FHI mandag har 4.226 personer fått påvist koronasmitte i Norge, mens 26 personer hadde mistet livet av viruset mandag morgen. Det gir en dødelighet på 0,615 prosent – 1 av 162 smittede dør.

– Mye mindre alarmerende

Forland i FHI er tydelig på at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner ut av dette forholdstallet.

– Det er en lav prosent. Vi har tidligere anslått at dødeligheten kan ligge på mellom 0,2 og 1 prosent, så det er innenfor det intervallet, sier han.

– Hvilke signaler kan man lese ut av de tallene som er kommet så langt på dødeligheten?

– Det er ikke en veldig brå økning. Sett i forhold til det vi har sett i Italia, så er dette mye mindre alarmerende, det vi nå ser, sier han.

Antall tester

I Italia er det registrert over 101.000 smittede, ifølge Worldometers , mens det er 11.591 døde. Det gir en dødelighet på rundt 11 prosent. I Spania ligger dødeligheten på rundt 8 prosent.

Det er flere feilkilder og forhold som spiller inn på den registrerte dødsraten. Naturlig nok vil antall testede være en viktig faktor. Helsemyndighetene antar at mange har hatt sykdommen uten å ha fått det påvist.

– Antakelig er dødeligheten lavere enn det som rapporteres, fordi det er mange ukjente som også har mild sykdom, sier fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet.

Så langt er 87.191 personer blitt testet for covid-19 i Norge, noe som plasserer oss i verdenstoppen når det gjelder antall tester. I gjennomsnitt har 4 prosent testet positivt.

Behandlingskapasitet

Nakstad sier at dødeligheten i Norge så langt også ser ut til å være relativt lav om man kun ser på pasientene som får intensivbehandling.

– Men det kan ha sammenheng med hvilke aldersgrupper som primært har vært lagt inn på sykehus i Norge. I den første fasen med smitte, bar det preg av å være pasienter smittet i Italia, og de var i såkalte midlere aldersgrupper. Nå bærer bildet mer preg av personer i litt høyere alder, sier han.

Snittalderen på de søm er døde av viruset så langt i Norge, er på 85 år.

Nakstad peker på at dødeligheten i stor grad avhenger av om man har behandlingskapasitet til alle som er smittet. I enkelte land har dødeligheten gått kraftig opp også for andre pasientgrupper, fordi helsevesenet ikke fungerer som det skal, sier han.

– Vi vil gjerne unngå begge deler i Norge. Vi vil unngå unødvendige dødsfall med koronavirus, og vi vil unngå at andre pasienter lider under at helsetjenesten ikke kan behandle dem, sier Nakstad, som derfor påpeker at det er viktig å fortsette med de strenge smittevernstiltakene.

Han understreker også at det er altfor tidlig å trekke endelige konklusjoner rundt dødsraten i Norge.

Lavere for influensa

I snitt dør rundt 900 personer av sesonginfluensa i Norge årlig. Dødeligheten for vanlig influensasykdom ligger på mellom 0,1 og 0,2, ifølge Frode Forland i FHI.

– Dette er stort sett folk som har en annen grunnleggende underliggende sykdom, men som dør gjennom vintersesongen, sannsynligvis av influensa, sier han.

NB! FHIs siste dagsrapport baserer seg på antall dødsfall fram til klokka 9 mandag morgen og antall smittede fram til midnatt natt til mandag. Siden den gang er det meldt om seks nye koronadødsfall, totalt 32. Klokka 15 mandag hadde antall smittede økt med 50 siden midnatt.

Legger man de siste tallene til grunn, får man en dødelighet på 0,75 prosent.

 

Kjøp Klanen her!