Sakset/Fra hofta

Sveriges folkehelsesjef Johan Carlson, Socialstyrelsens sjef Olivia Wigzell, statsminister Stefan Löfven og beredskapssjef Dan Eliasson orienterer om koronaepidemien i Stockholm den 15. mars 2020. Foto: Janerik Henriksson / TT via Reuters / Scanpix.

Vi ser nå land etter land stenge grensene og legge store begrensninger på folks bevegelsesfrihet. Skoler, barnehager og kontorer stenger, og folk bes om å holde seg hjemme.

Så ikke i Sverige, eller i Storbritannia. Der satser de på at majoriteten blir smittet og at befolkningen opparbeider flokkimmunitet når dette «bare får gå sin gang».

Statsepidemiolog Anders Tegnell ser for seg at ca. 6 millioner svensker smittes, og at dette er den beste måten å takle det på.

– WHO kräver mer handling och menar att det är en eld som man inte bör låta brinna?

– Det är ju som med skogsbränder och annat, att om man bara kan få den till att brinna lite sakta och försiktigt så kan man få den till att brinna ut. Man kan lägga moteld och det är ju lite det man försöker göra.

Hva vil skje i Sverige når dette begynner å toppe seg?

Sverige har allerede enorme problemer, eller «utfordringer», om en vil, når det gjelder feilslått innvandringspolitikk. Dette har forplantet seg videre og resultert i et land hvor tilgang på sykehusbehandling, boliger, pensjoner og annet lider under påkjenningene av for mange mennesker i utenforskap, samt landets manglende evne og vilje til å prioritere sine egne – sine egne som har jobbet og bidratt gjennom et langt liv, og nå har måttet vike for nye landsmenn, som nyter uten å yte tilsvarende tilbake.

Vi har de siste årene kunnet lese om et helsevesen i krise, der spesielt akuttmottak har politivakt, og hvor de ansatte ikke lenger går med navneskilt, for å unngå represalier fra pasienter og deres anhöriga. Gjenger følger sine skadde og sine offer inn på sykehuset, og truer med vold mot de ansatte.

Med voldsom aggresjon, mye skrik og trusler gjør en del det de kan for å få behandling for sine, før andre.

Søndag holdt så statsminister Löfven pressekonferanse der det ble opplyst at det opparbeides retningslinjer for prioritering når det gjelder syke. Såkalt triage.

Dette er selvsagt intet nytt. Triage brukes aktivt på akuttmottak over hele verden. Det som er spesielt her, er at Sverige ser ut til å ha dette som en av sine «tiltak» mot epidemien vi alle står overfor. Der andre land forsøker å forsinke toppen, slik at flest mulig kan behandles, og for å kjøpe oss tid inntil en vaksine er klar, vil svenskene la folk bli syke, og velge vekk dem som ikke er verdige behandling.

Det er meget spesielt for en statsleder å gå ut og fortelle sitt folk at vi kan ikke redde dere alle, og vi har egentlig heller ikke tenkt å prøve på dette.

Og så overlates dette til allerede pressede sykehus. Er det noen som faktisk tror at dette kommer til å gå bra?

Hva vil skje når sykehusene begynner å avvise syke? Hva vil skje når mennesker med stort voldspotensial kommer med sin syke mor, far eller bror, og blir avvist? Hva gjør de ansatte på sykehusene? Stiller de opp fremover, i frontlinjen, for det som kan bli svært farlig, og det ikke bare på grunn av smittefaren?

Hva gjør etniske svensker? Blir de med på dette «gruppeimmunitetsprosjektet», der deres egen bestemor blir avspist som ikke verdig behandling, mens andre aggressivt krever behandling for sine?

Hva skjer når svenskene blir vitne til et samfunn i eskalert oppløsning?

Samfunnskontrakten er allerede brutt i vårt naboland. På en måte de fleste andre ikke klarer å forstå, har svenskene gått med på en utvikling der fremmede har fått forrang foran deres egne.
Kanskje har dette kunnet skje fordi det, ennå, ikke har rammet dem selv direkte?

Så hva skjer nå? Hva skjer når epidemien sprer seg og folk virkelig begynner å dø?

Vi vil snart få se, og jeg skulle ønske vi ikke delte grense med dette vanskjøttede landet.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!




Les også