Kommentar

Ved en epidemi oppstår mangler. Hvem skal bestemme hvem som får eller ikke får? Er det markedet, dvs. pris, eller er det myndighetene? Fordi vi tenker ut fra normaltilstand, tror vi at det løser seg, men i krisetider er det helt andre mekanismer som utløses. I Kina kan myndighetene bestemme hvem som får beskyttelsesmasker når fabrikkene, som her, i São Paolo, mangler materialer til å lage beskyttelse. Foto: Amanda Perobelli/Reuters/Scanpix.

Kinas reaksjon på korona må forstås ut fra regimets natur: Åpenhet er et fremmedord, det samme er menneskeliv. Men en trussel som potensielt truer regimet, vil bli tatt alvorlig.

Regimet har ett middel som det har perfeksjonert lenger enn noen annen stat i historien: en allestedsnærværende teknologi som gjør det mulig å vite hva et mennesker gjør og har gjort. Til enhver tid.

Kina har rullet ut den mest perfekte overvåkingsstat i historien, og det er dette maskineriet regimet mobiliserte for å stanse epidemien.

Alle har smarttelefoner, og det gjør at myndighetene kan kartlegge alle bevegelser.

China used locational and other data from hundreds of millions of smartphones to contain the spread of Covid-19, according to Chinese sources familiar with the program.

Chinese government algorithms can estimate the probability that a given neighborhood or even an individual has exposure to Covid-19 by matching the location of smartphones to known locations of infected individuals or groups. The authorities use this information to use limited medical resources more efficiently by, for example, directing tests for the virus to high-risk subjects identified by the artificial intelligence algorithm.

Myndighetene kan anslå sannsynligheten for smittespredning i et gitt område ved å se på frekvensen av smittede og deres bevegelser. Ut fra denne informasjonen kan de bestemme hvor ressurser skal allokeres.

Brutaliteten

Da epidemien var et faktum, bl.a. etter et utendørsselskap for 40.000 familier, iverksatte Beijing drastiske tiltak: Man stengte ned hele byen og sperret den av. De var villig til å godta høye dødsrater i et begrenset område, med 20 millioner mennesker, for å forhindre spredning. Beijing visste at det ikke hadde nok testutstyr eller medisiner, og ville spare ressursene til områder som ikke hadde hatt utbrudd. De trengte å vinne tid. Kynisk, men effektivt.

Det minner om legenes fremgangsmåte på steder med mange skadde: Man behandler først dem som har håp om å overleve. Det kalles triage.

Kina er et diktatur; der kan de bruke en slik metode på en hel region. Det ville aldri blitt godtatt i Vesten. Det kan dømme tusener til døden, og kanskje er tapstallene i Wuhan i en helt annen størrelsesorden enn vi har fått vite.

Et regime som arresterer leger som slår alarm, er i stand til litt av hvert.

Spore smittede

Det kinesiske Big Brother-systemet gjør det også mulig å spore smitteveier langt mer effektivt enn det vi gjør. I Norge meldes det om karantenepersoner som bryter reglene. I Kina ser man hvor folk er til enhver tid, og hvor de har vært. Det gjør slik «sniking» umulig.

I delstaten Washington fikk man to smittede som ikke hadde vært i kontakt. Hvordan hadde smitten spredt seg?

The New York Times reported, “The two people live in the same county, but are not known to have had contact with one another, and the second case occurred well after the first would no longer be expected to be contagious. So the genetic findings suggest that the virus has been spreading through other people in the community for close to six weeks, according to one of the scientists who compared the sequences.”

Dette er marerittet for helsemyndigheter i Vesten. Smitten sprer seg ved hjelp av friske mennesker. For kineserne har man verktøyet til å spore smitteveien:

China would have analyzed where the infected individuals had been during that six-week interval and identify all the possible points of intersection, and then required tests of all the possible intermediate carriers of the virus.

På andre områder

Det skumle er selvsagt at de samme metodene kan brukes til å spore andre «smitteveier», også politiske.

Det vil ikke være vanskelig å finne ut hvem som har snakket med hvem. Slik kan man fange opp og fjerne alle som har fått vite om, og spredt, sensitiv informasjon.

Det vil imidlertid være vanskelig å fjerne ideer.

Men Kina har skapt det perfekte overvåkningssystem, og for de fleste er det en tradeoff: Man får visse goder – f.eks. utdannelse, utenlandsreiser, boliger, transport osv. – mot å være en lojal borger. Kontrollen utøves via hundretusener av overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjenningskapabilitet, og via Huawei-telefoner med lokasjonsdata.

De amerikanske Big Tech-selskapene leverer samme lokasjonsdata, og metadata om oss selges.

Spranget mellom den kinesiske modellen og den vestlige er blitt mindre.

In 2015 I toured Huawei’s headquarters in Shenzhen, and saw a 12-by-12-foot map of Guangzhou City with countless small lights. Each of these denoted a smartphone, a Huawei official explained, and the company’s data scientists could tell you the foot traffic at the site of a prospective new fast-food restaurant.

Det grønne skiftet er et påskudd i bl.a. Norge for å bestemme hvor folk skal bo. Ordet sentralisering får dermed en helt annen betydning. Det samme gjør dual use: Av hensyn til planeten kan folk bare få lov til å bo i store sentra nær kommunikasjonsknutepunkt. Samtidig gir det myndighetene god kontroll med hvor folk er og hva de gjør.

Vi nærmer oss en kinesisk modell.

Eller kanskje Erna Solberg vil si «fellesskapsløsninger»?

 

 

China suppressed Covid-19 with AI and big data
The authorities tracked hundreds of millions of smartphones to obtain the information needed to contain the outbreak
By DAVID P. GOLDMAN

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: