Statsminister Erna Solberg om bord på «Polarsyssel» under besøket på Svalbard. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hva er det Erna driver med? På kort tid har hun stemplet alle som reagerte på SAS-reklamen som «rightwingers», dvs. ytre høyre, FrP som umoralske (da de ikke ville hente IS-kvinnen til Norge), og nå er altså 140.000 medlemmer av Folkeopprøret mot klimahysteriet «en sånn sammensurie» av virkelighetsfornektere.

Og da har vi ikke nevnt det famøse innlegget på sikkerhetskonferansen i München: Nordmenn har ikke «spesielle rettigheter» til sitt eget land.

Forstår hun ikke selv hvordan dette oppfattes? Har hun ingen rådgivere som er i stand til å jorde henne?

Politikere kommer av og til med tåpelige uttalelser; det er folk vant til. Det som er verre, er at vi har en statsminister som bidrar til polarisering.

Solbergs hang til å stemple meningsmotstandere minner om Hillary Clintons omtale i 2016 av Trump-velgere som «a basket of deplorables». Erna burde reflektere over effekten dét hadde på Hillarys valgkamp.

Solbergs utspill de siste par ukene har noe lignende: Hun rakker ned på folkelig protest og stempler den som ytterliggående, umoralsk, ignorant og generelt forkastelig. I tilfellet med IS-kvinnen fremhevet hun sin egen moral; den var bedre enn moralen til dem som ikke ville hente kvinnen til Norge. Forstod hun virkelig ikke at dét var å gi forholdet til FrP et banesår? For ikke å snakke om hvordan den delen av folket som var negative til å importere terrorister til Norge tok det. Mange av dem sognet til andre partier enn FrP, om lag halvparten av Høyres egne velgere var uenige med partilederen sin. Hva syntes de om å bli framstilt som umoralske? Meningsmålingene har gitt svaret, den siste viste at Høyre ikke har ligget så lavt på ti år.

Så har vi Erna-gate, uttalelsen under paneldebatten på den internasjonale sikkerhetskonferansen i München for knapt to uker siden.

Solberg tok til orde for økt globalisering og mer globalt styre. Så begynte hun å snakke om innvandring, at hvis man tror på de vestlige ideene, bør man også tro at alle er like. Dette, mente hun, betyr at man ikke har noen spesielle rettigheter bare fordi man har familierøtter et sted.

I think there is a very big difference between US and Canada, who are immigrant countries, and countries like Norway and probably Austria and others, who have, you know, people have been living there for thousands of years. But I think that we have the same core. The same core is that if you believe in your Western ideas, you should believe that everybody is equal. That you don’t have any special rights because your parents have been living here forever.

Erna snakket deretter litt om sine egne slektsrøtter, at hennes familie kunne spore sine røtter utenfor Bergen (trolig i Arna) tilbake til 1200–1300-tallet. Så la hun til:

We don’t have other rights than people who are living. It’s by the things that you contribute to your society, that is the most important part of what you’re doing. But it’s a challenge and you are in the middle of identity politics.

– Norges statsminister mener med andre ord at nordmennene ikke har noen større rett til Norge enn hvem som helst andre, konkluderte kollega Christian Skaug. Hun «tar en Reinfeldt»; Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte for noen år siden at Sverige ikke tilhører svenskene, men alle mennesker som slår seg ned der. Et tilfeldig geografisk område, et utflytende stykke land der folk kommer og går.

Da statsministeren ble oppmerksom på folkets engasjement og sinne over uttalelsene (Documents sak ble delt over 70.000 ganger), gikk hun i rette med Document på sin egen blogg: Vi hadde tolket henne feil – med vilje. Og her er et nytt utslag av forakten for folket og et av folkets medier: Hun svarte ikke på våre henvendelser. Vi ba om en kommentar, men fikk det aldri. Følte Erna at hun ville bli besmittet dersom hun ga en kommentar til Document? At hun ville få Document-lus?

I Ernas øyne er vi nok neppe bedre enn «Folkeopprøret mot klimahysteriet», som fikk passet sitt påskrevet i går: «klimafornektere, innvandringsmotstandere, anti globale løsninger, EU-motstandere – det er en sånn sammensurie».

Rightwingers, ville hun sikkert lagt til. Vi er jo innvandringskritikere, og det er jo ytre høyre, ikke sant?

Man skulle tro politikere ønsket å samle støtte, ikke støte folk fra seg. Det gjelder ganske særlig for statsministre, som har en spesiell forpliktelse overfor hele folket, og ikke bare eget partis velgere.

Hvis statsministeren ikke forstår dette, hvis hun mener hun kun representerer dem som har de «riktige» meningene om innvandring, klima, globalisering og EU, er hun ikke lenger Norges statsminister, hun er leder av en politisk korrekt sekt.

Dette var hva hun klarte å lire av seg på Svalbard:

Det er en samling av personer som er klimafornektere, innvandringsmotstandere, anti globale løsninger, EU-motstandere – det er en sånn sammensurie dette som sier at den verden vi har i dag, den aksepterer vi på en måte ikke. Men poenget er at verden må løse oppgaver sammen. Dette er en tid for å skjønne at internasjonalt samarbeid er viktig.

Det kanskje mest interessante er at hun blander EU-motstand oppi sammensuriumet sitt. Reflekterer hun over at Norges befolkning har avvist unionen i folkeavstemning intet mindre enn to ganger?

Men, det er klart; når man uttrykker sin forakt for folket så klart som Erna gjør, er det ikke til å undres over at hun ikke har større respekt for folkets mening.

Du får ikke folket med deg når du benytter enhver anledning til å fortelle dem hvor dumme og uinformerte de er. For en statsminister burde dette vært elementært.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.