Sakset/Fra hofta

Erling Braut Haaland triumferte mot Paris St Germain i går. Leon Kuegeler /Reuters / scanpix

Fotballspilleren og stjerneskuddet Erling Braut Haaland får kritikk blant annet på Twitter for å ha gitt tomler opp til innlegg av Donald Trump. Slikt er visst ikke lov for en fotballspiller.

Det skal ikke mye til for å falle i unåde hos de politisk korrekte, selv ikke for en populære idrettshelt. I flommen av ros og hyllest for sine prestasjoner på fotballbanen for det tyske laget Dortmund, høster Erling Braut Haaland også storm i sosiale medier for sin aktivitet på nettet.

Det er nemlig grenser for hva man kan tillate seg å mene, og de grensene blir stadig trangere.Å være noe annet enn kritisk til nåværende president i USA, anses ikke som akseptabelt i visse kretser.

Noen skal nemlig ha finstudert hva Haaland har trykket «liker» på og gitt tomler til av innlegg og poster på nett. Da ble det oppdaget at den unge fotballspilleren har gitt tomler opp til innlegg som støtter president Trump, og til innlegg som er skrevet av Trump selv.

Nå er neppe dette nok til å rokke ved den massive populariteten Erling Braut Haaland på rekordtid har fått hos både Dortmund-fansen og i fotballkretser generelt. Den tåler et par slike «smeller», i hvert fall så lenge han seiler i medvind som spiller.

Skulle det gå litt tyngre på banen, risikerer nok Haaland at dette er ett av de «argumentene» han vil få midt i fleisen av både presse og deler av publikum.

Men dette handler ikke bare om Haaland.

Det sier først og fremst noe om det stadig trangere «handlingsrommet» mennesker i offentligheten i dag har med hensyn til å uttrykke sine ærlige meninger, oppfatninger og overbevisninger.

Det finnes et meningspoliti som arbeider ustanselig for å finne ut noe om hva folk mener og står for. De kryper omkring og finkjemmer nettet sent og tidlig, på febrilsk jakt etter «ukorrekte» holdninger og ytringer fra politikere, kjendiser – og nå også idrettsstjerner.

Man går DDR og Stasi en høy gang.

Her i Norge finnes det mye av denne typen «nettjegere». De ser det som sin livsoppgave å henge ut mennesker med det som oppfattes som «feil holdninger». I praksis vil det si meninger som ikke er godt forankret på venstresiden, til nød i sentrum i politikken.

Innvandring, asylpolitikk, islam, klima, ulvesak, Israel og Trump er noen typiske saker der det er ytterst liten toleranse for meningsmangfold. Man kan mene hva man vil, bare man mener det samme som venstresiden og deres medier.

Oppdager man at personer i visse stillinger/posisjoner har «ikke godkjente» meninger, gjør man ofte sitt ytterste for å ødelegge vedkommendes karriere, jobbmuligheter. I realiteten vil man ødelegge personenes videre liv i Norge.

Da sier man seg fornøyd med dagens gjerning. Man føler at man har gjort «noe bra for samfunnet».

På 1990-tallet var det en stor sak her i landet knyttet til politisk overvåkning under den kalde krigen. Da var det folk fra venstresiden som mente seg overvåket, og var ikke måte på hvilken skandale dette var.

Det ble nedsatt en egen regjeringsoppnevnt kommisjon, Lund-kommisjonen, som skulle rydde opp i denne typen politisk overvåkning av norske borgere. Slikt var nemlig helt uakseptabelt den gang, i motsetning til nå.

Venstreradikale krevde å «få se mappa si», for å få vite hva slags informasjon som var lagret om deres politiske virksomhet og deres synspunkter. Raseriet var stort, og pressen stilte opp på de overvåkedes side.

I dag er kanskje tiden inne for en ny kommisjon, der diverse nettjegere stilles til veggs for sin systematiske spionasje og overvåkning mot norske borgeres lovlige politiske virksomhet.

For det er vel ingen som i fullt alvor vil mene at denne typen overvåkning og kartlegging er greit, så lenge det er mennesker på høyresiden i politikken som rammes? I så fall bør det uttrykkes i klartekst.

Det er på tide at det settes en stopper for disse usle angrepene på demokrati og ytringsfrihet, både når det gjelder idrettshelter og alle andre. Stasi-tendensene bør filtreres bort.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!