Modifisert screenshot fra SAS’ reklamefilm. 

Når jeg drar til andre byer, landsdeler og land, er det mye for å oppleve DERES kultur. Jeg er fullt klar over at ingen kulturer oppstår i et vakuum, og at de få kulturene som er isolerte over århundrer, sjelden tjener på det.

Jeg elsker japanske buddhisttempler, og bryr meg ikke om at selve religionen, og de fleste arkitektoniske elementene, opprinnelig kom fra fastlandet. Både templene og mange andre religiøse uttrykk, fikk en spesiell utforming i Japan.

Spaghetti er for meg svært italiensk, og veldig annerledes enn de mange typene nudler jeg nyter fra de mange østasiatiske kjøkkenene. Om de ble oppfunnet på nytt i Italia, eller introdusert fra Asia, er meg revnende likegyldig. Teksturen, tilbehøret, navnet – det er sjelden jeg føler den minste asiatiske tiknytning til pastaen jeg inntar.

De vakre, mer poetiske delene av Koranen er for meg typisk arabiske, selv om man har funnet bevis på at flere av dem egentlig ble oversatt fra assyrisk.

Hver gang jeg ser en moské, er ikke min første tanke «denne arkitekturen er jo egentlig bare stjålet fra det østromerske riket». Tvert imot er den nå typisk muslimsk. Ofte med lokale innslag, som gjør at en moské i Marokko og en i Sentralasia ikke er like.

Jeg verdsetter hvordan væremåten i Sydfrankrike skiller seg fra den litt lenger nord i landet. Eller den påtakelige forskjellen i temperament mellom norske nordlendinger og østlendinger.

Mutasjoner

Om man skal bedømme ting veldig strengt, er det naturligvis ingenting som er egentlig skandinavisk. Ikke plantene. Ikke dyrene. Ikke befolkningen. For 12.000 år siden var Skandinavia dekket med et tykt lag is, så både menneskene og ideene måtte nødvendigvis komme utenfra da landet igjen ble bart. Deretter har vi hatt bølge på bølge med hovedsakelig ideer og kulturelle uttrykk, delvis også mennesker, som har kommet hit. Både jordbruk og husdyrhold kommer utenfra. Men vil SAS f.eks hevde at reinsdyrshold ikke er egentlig samisk, bare fordi kulturer lenger øst hadde gjort dette i mye lengre tid?

Og skal man tenke slik, kan man ikke snakke om noen form for spesifikk europeisk eller asiatisk musikk heller – den er jo bare en videreutvikling av musikken vi hadde på den afrikanske savannen.

Kulturer og kulturuttrykk er som biologiske arter. De stammer alle fra samme sted, på samme måte som at vi alle egentlig stammer fra encellede organismer. Men så utvikles de i forskjellige retninger. Man kan ikke si akkurat når den første hunden ble født, den som ikke lenger var en ulv. Det var en glidende overgang. Men man ser godt forskjell på en ulv og en hund idag, selv om de også kan skape levedyktige hybrider sammen. Ett språk splittes opp i forskjellige varianter, grunnet geografi, klasse, subkulturer, generasjoner. Dialekter og sosiolekter oppstår; etterhvert blir de tydelig forskjellige språk. Uten at man kan si akkurat når de gikk fra å være dialekter av samme språk til å bli forskjellige språk.

Skottene kulturer imellom er sjelden vanntette, og slik siver det inn «gener» fra andre populasjoner – nye ord, ny mote, nye religiøse ideer, nye produksjonsmåter innføres og innpasses i egen kultur.

Noen ganger oppstår en betydelig nyvinning i en kultur, en større «mutasjon». Hjulet. Skriftspråk. Ringbrynje. Monoteisme. Social justice warriors. Om denne er fordelaktig – eller har sterke budbringere, spres den gjerne videre. Den utvikles i møte med andre kulturer, i møte med andre innovasjoner. Og noen ganger utrydder den, helt eller delvis, den opprinnelige kulturen. Noen ganger vil lignende «mutasjoner» oppstå flere ganger. Genetisk sett er gener for laktosetoleranse et typisk eksempel. Kulturelt er utviklingen av pyramider i flere verdensdeler et eksempel. Kulturelt er nettopp flere av eksemplene reklamefilmen peker på, slike parallelle mutasjoner, og dermed ikke nødvendigvis uttrykk for import av andres kultur.

Reklamefilmens påstander

SAS’s nye reklamefilm kommer med en rekke påstander.

Demokrati finnes i mange former. Hellenske bystater hadde demokrati i noen generasjoner for ca 2500 år siden, men dette svant så hen. Tacitus beskrev deretter tingsystemet blant de «ville» germanske stammene for nesten 2000 år siden. Dette virker å være samme system som vikingene (eller, de norrøne bosetterne, for å snakke akademisk), førte med seg til Island, og både sakserne, anglerne og danene (vikingene) førte til England, noe som igjen dannet grunnlaget for Magna Carta.

Et system som fantes i nær sagt alle germanske grupper, må ha vært et svært viktig, og nok gammelt, element i deres kultur. At tingsystemet oppsto etter inspirasjon fra Hellas, er svært usannsynlig. At dagens demokrati bygger på begge formene for demokrati, er korrekt, å kun fremheve Hellas er historieløst.

Om det er så ekstremt viktig hvor ting oppsto første gang, kan det vel også nevnes at flere hevder at germanerne forflyttet seg (les: invaderte) nordfra, dvs at det germanske kjerneområdet er Skandinavia. Så det er ikke utenkelig at det fantes en form for institusjonalisert demokrati i Skandinavia selv før de greske bystatene var påtenkt.

Foreldrepermisjon finnes i de fleste europeiske land – det er velkjent at flere østeuropeiske land har lengre permisjon enn ihvertfall Norge. Skandinavia er derimot kjent for sin pappapermisjon. Å vise to fedre med hvert sitt barn, og deretter takke Sveits for «parental leave», er latterlig, all den tid sveitsiske fedre inntil 2019 hadde 0 – null – uker pappapermisjon. Nå får de to uker. Hurra. Sveitsiske mødre får forøvrig 14 uker mammapermisjon med 80% lønn, 5-7 uker mindre enn det norske fedre får…

Prinsippet om vindmøller var kjent allerede i antikkens gresk-romerske Alexandria, og muligens i Kina på samme tid, men ble der ikke satt i (stor)produksjon. I det forblåste Persiske Sistan utviklet man horisontale vindmøller i hvert fall på 8-900-tallet, muligens flere århundrer tidligere. Det er ikke utenkelig at de europeiske vindmøllene ble inspirert av vindmøller observert i den muslimske verdenen under korsfarertiden, men de er såpass teknologisk annerledes (bl.a at bladene står vertikalt), at det er mer sannsynlig at de oppsto helt uavhengig. Moderne vindmøller er basert på denne europeisk innovasjonen. Jeg har aldri møtt noen som har tenkt på Skandinavia som vindmøllenes hjem – Nederland og Don Quixotes Spania er vel mer typiske da. Men Danmark var av de første landene som satset på innovasjonsclustere for utviklingen av moderne vindmøller, og var lenge teknologisk ledende.

Å snakke om at rugbrødet er tyrkisk, er merkelig – ihvertfall når man ser på typen brød som vises i filmen. Jeg har aldri sett noe som ligner dansk-tysk pumpernickel-brød i Tyrkia eller hos tyrkiske venner i Norge. Men om noen vet om et tradisjonelt tyrkisk «tungt rugbrød», så kontakt gjerne redaksjonen, jeg elsker å prøve nye ting!

Rug, som andre typer korn, ble først dyrket i deler av det fruktbare Anatolia, men akkurat dette kornslaget fulgte nok tilfeldig med til Europa som ugress sammen med annen type kornfrø. Det spirer ikke uten frost, og ble dermed ikke dyrket på Balkan og i Middelhavsområdet, som tjener som en «bro» mellom Anatolia og resten av Europa. Enkeltfrø av rug sammen med annet korn (som hvete) er funnet en rekke steder, og andelen økte så gradvis , noe som tyder på at man uavhengig oppdaget at «ugresset» var en gunstig jordbruksplante og selv startet å bevisst kultivere det en rekke steder.

Lakris er kjent i mange kulturer. Selv om lakris først ble omtalt i Kina, er det funnet i Tutankhamons grav, og mye omtalt også i antikke europiske kilder. Smaken for salt (salmiakk) – og sterk – lakris er derimot ganske unik for skandinaverne – bare prøv å gi en kinesisk turist vår saltlakris eller «tyrkisk pepper», og det er lite trolig at vedkommende vil hevde at dette er typisk kinesisk. Mer sannsynlig er det at biten kommer ut igjen ganske raskt.

Midtsommerstangen kan godt ha kommet til Sverige fra Tyskland i århundrene før reformasjonen (og til Tyskland kanskje fra Romerriket), men den har uansett vært viktig i Sverige i over 500 år , selv om både utseende og tidspunkt har variert. Dette er lenger tid enn samene har hatt tamrein. Så damene i reklamefilmen trenger ikke å virke så skuffede.

Kvernet kjøtt som formes til kjøttboller og deretter kokes eller stekes finnes over hele Eurasia . Kjente retter er spanske albondigas, kinesiske shi zi tou og tyrkiske köfte – og hvem kan vel glemme Lady og landstrykerens ikoniske spaghettimiddag med italienske kjøttboller. Selv romerske kokebøker nevner dem, så det kan godt være at de ble svært utbredt i det Østromerske rike med hovedsete i nettopp Tyrkia.

Alle overnevnte er dog svært forskjellige fra hverandre, og köttbullar smaker igjen helt annerledes. At köttbullar har (fått) en spesiell plass i det svenske kjøkkenet, betyr ikke at man nekter for at andre land har tilsvarende retter, noe det virker som om reklamebyrået tror.

Reklamemakerne er tydeligvis så lite kjent med landene de selv tilhører (noe reklamefilmens konsept i seg selv tyder på) at de ikke engang vet at Danish pastry heter wienerbrød selv i Danmark (visstnok ettersom danske bakeres streik på 1800-tallet gjorde at man importerte østerrikske bakere som så introduserte dette bakverket). Men ifølge reklameskaperne er det tydeligvis lite sannsynlig at den jevne skandinav på det grunnlag skulle klare å resonnere seg frem til at vi fikk denne typen bakverk fra Østerrike.

Patenter for en rekke forskjellige binderser finnes. Det er riktig at den bindersen vi bruker, ble oppfunnet av en amerikaner lenge før den «norske» versjonen ble patentert rundt 1900. Bindersen ble under okkupasjonen et viktig symbol i Norge på motstand – ikke fordi man trodde den var norsk, det var det ytterst få som hadde hørt om, men fordi den var et godt symbol på det å holde sammen. Først godt ut i etterkrigsperioden begynte en (tidligere) overingeniør ved patentkontoret litt overivrig å spre ryktet om at Johan Vaalers klemme (som ser ut som en ¾-binders) var det suksessrike produktet alle benyttet, og de neste tiårene spredte dessverre denne feilinformasjonen seg.

Under støvelen

De kjipeste reisepartnerne jeg vet om, er de som ikke evner å begeistres. De som har et «meh, jeg så noe lignende i XYZ». SAS gir meg denne følelsen her. Ikke akkurat et sjakktrekk om man skal fremstå nettopp som en spennende reisepartner.

Og intelligensen min blir krenket av deres «se så mye vi kan som ingen andre visste», når mye av det de sier ikke engang er faktisk korrekt.

Mest alvorlig er derimot følelsen av å bli tråkket på.

Kommentator-nicket T-E S skrev denne glimrende oppsummeringen under en VG-artikkel om reklamevideoens budskap:

You are replaceable ?
You have no culture ?
You have no traditions ?
Please buy our product ?

Test

Ville SAS synes det var greit å gjøre det samme mot japanere eller meksikanere? Jeg foreslår at skaperne av dette «mesterverket» prøver seg på det jeg heretter vil kalle Japan-/Mexico-testen: Synes de det er greit å si det samme til japanere eller meksikanere? Ville det føles naturlig for dem, om de skulle ha tiltrukket seg flere japanske eller meksikanske reisende, å starte med å si at de egentlig ikke har noen egen kultur? At alt de er stolt av jo kommer fra andre steder, at den unike amalgamen som utgjør Japan eller Mexico, bare er en kopi av andres nyvinninger?

Så reklameskapere, historieløse politikere og andre relativister; smak på de følgende utsagnene:

• What is truly Japanese? Absolutely nothing.
• What is truly Mexican? Absolutely nothing.
• What is truly Sami? Absolutely nothing.

Føltes dette bra, moderne og opplyst?