Sakset/Fra hofta

Statsminister Erna Solberg og Siegmund Korn på HL-senteret i Oslo fredag 24. januar. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Erna Solberg besøkte fredag ettermiddag Holocaust-senteret på Bygdøy. Det er interessant å registrere hva Solberg sier, hvilke ord hun bruker for å knytte fortid til nåtid.

– For meg er dette ekstremt viktig. Jo lengre tid det går, jo viktigere er det at vi holder i hevd disse historiene. For det blir færre og færre som selv kan fortelle dem. Dette er det moderne Europas største skamplett, sier Solberg til NTB.

Hva innebærer det å «holde disse historiene i hevd»? Fredrik Solvang i NRK fortalte at han hadde hatt en lærer i studio som allerede på 1980-tallet hadde elever i klassen som ikke ville snakke om Holocaust. Hvorfor ble det ikke slått alarm allerede den gangen? Myndighetene svarte med taushet. Solberg er intet unntak. Så hvordan er det statsministeren vil holde historien «i hevd»?

Vanskelig

Erna sier det er «vanskelig» å tenke på «den historien». Hun mener Holocaust. Mandag skal hun delta i markeringen av 75-årsdagen for befrielsen av Auschwitz, i selve leiren.

– Det blir gripende, krevende og vanskelig. Jeg skjønner veldig godt de av dere som har sagt dere aldri har vært der. Det er så vanskelig å tenke på den historien. Men det er utrolig viktig at den fortelles, sa Solberg til de norske overlevende. (NTB)

«Det er vanskelig å tenke på den historien, men utrolig viktig at den fortelles». Det henger ikke helt i hop.

Hvis man ikke orker tenke på den, er det kanskje ikke lett å snakke om den?

Livets realiteter

Erna traff en overlevende norsk jøde. Han er mer skeptisk til om det hjelper med kunnskap.

Siegmund Korn var blant dem. Han bodde på Nina Hasvoll Meyers barnehjem i Oslo, men de ble varslet om hva som var i gjære. To timer før politiet banket på døra 26. november 1942, listet 13-åringen seg ned kjøkkentrappen i sokkelesten og flyktet til Sverige. 14 barn ble berget.

Han syns det er bra at historien holdes ved like.

– Men om folk lærer av det, det vet jeg ikke, sier 90-åringen i dag. (NTB)

Hatet

Men Erna penser samtalen inn på hatet, som hun mener er blitt mer intenst.

– Det er en kamp vi må kjempe hele tiden, mener Solberg.

– Antisemittismen vokser, frykten for andre vokser, rasismen. Det er egentlig ikke mer fremmedfrykt i Norge enn før, men i den gruppen som har det, virker det som hatet er større og mer intenst, fortsetter hun. (NTB)

Hatet er godt å ha. Vi forstår hvilken «gruppe» Erna snakker om. Dette er samme gruppe som Hillary kalte deplorables, egentlig utenfor rekkevidde. Fortapte. Mediene bruker konsekvent uttrykket «far right» for å stemple dem, og vi vet hva det betyr: De som kritiserer den politikken Erna og Angela fører.

Men er det hat? Har det virkelig noe med Holocaust å gjøre?

Hillary var i London for noen måneder siden – det var før valget – og hun sa at Storbritannia var på vei mot fascisme, og mente stemningene bak Brexit. Angela drar også samme kort.

Så hvem er det egentlig som drar hat-kortet? Ser vi noe som helst tegn til selvransakelse?

 

Hillary Clinton: Brexit is a ‘Problem’ of Democracy and UK is ‘On the Path to Fascism’

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.