Det er ikke slik at jeg ikke unner dere lyset, for det gjør jeg.

Men mens deres lys tennes, så slukner vårt, i dette landet som vi elsker og som stiger frem.

For i denne byen bor det også jøder. Vi er ikke mange, men vi finnes.

Jeg vil dere skal vite dét. Tiden er inne for at jeg tar motet til meg og bruker min stemme. Nå ønsker jeg som norsk jøde å ta litt plass. Da er jeg helt avhengig av at Norge gir meg denne plassen.

Våre norske rettigheter innskrenkes for hver dag som går i dette landet som stiger frem. Kanskje er det derfor du ikke har hørt så mye fra de norske jødene?

Ytringsfrihet er noe Norge gir alle sine medborgere. Altså er jødene i Norge fullverdige medlemmer av samfunnet som alle andre i dette landet.

På papiret, vel å merke, for praksisen er en annen.

Denne ytringsfriheten gjelder bare ikke for jødiske kvinner i dette landet. For på selveste kvinnedagen fikk de beskjed om å dra hjem. Og med et budskap: «ikke slike som dere i våre gater» – altså i Oslos gater.

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. Dere er heldige som kan vaie med det norske flagget, eller et annet flagg, for den saks skyld.

For når en jødevenn vaier med et flagg som for noen oppleves provoserende, blir vedkommende banket opp i dette riket.

En fredag kveld snakket jeg i telefonen med en jødisk bekjent, vedkommende ventet på bussholdeplassen. Da bussen kom, sa vedkommende til meg: «Du vet hvilken dag det er i dag, men jeg kan ikke si det her i bussen».

Da sier jeg, siden jeg er trygg i min egen stue, at jeg kan si det for oss begge. «Shabbat shalom», sa jeg. Og vi la på.

Jeg satte meg ned, og tårene bare begynte å renne. Jeg forteller deg ikke denne historien fordi jeg søker sympati. For det har jeg skjønt at jeg ikke får. Jeg forteller deg det for at du skal forstå at vårt felles demokrati i Norge står i fare.

En fyr jeg tenker ikke bør få mer oppmerksomhet, mener at vi norske jøder er frustrerte, opprørte og triste, men vi er aldri sinte. La meg si deg én ting: Hvis jeg hadde hatt den ytringsfriheten som de fleste i Norge har, hadde jeg stått foran Stortinget og skreket ut, av full hals, over uretten som vi nå ser skje i dette landet.

For i perioder er jeg jævla sint.

Heldigvis fikk jeg under min oppvekst en hel kortstokk jeg kunne stokke om. Min kortstokk hjelper meg å navigere meg selv når jeg er sint. Den hjelper meg å respektere andres ytringer i dette landet som stiger frem. Du finner ikke et kort i min kortstokk som tillater hat. Takknemlig for at mine foreldre skånet meg for dette hatet – selv når min bestefar ble sprengt i biter fordi han var jøde.

For hat er noe av det verste man overfører til et annet menneske.

Tenk litt på det når dere drar med dere barn og unge i demonstrasjoner som av karakter er aggressive og hatefulle. Ingen ønsker dette hatet for den neste generasjon i Norge. Demokratiet ble ikke bygd på hat og respektløshet.

Kjære Norge, slutt å legge til rette slike arenaer for hat.

Og slik kunne jeg beskrive dagens situasjon, setning for setning, om hvordan demokratiet Norge rakner i sømmene.

Min beskjed til Norge er: Nå holder det. Det har allerede gått for langt. Ikke la Norges historie med jødene gjenta seg, i en annen forpakning.

Vi norske jøder ser hva som foregår, vi gjenkjenner det. Vi har sett det før.

Jeg som norsk jøde har et ansvar for å si ifra.

Norge har et ansvar for å lytte til det jeg faktisk sier.

Hør: Ingen norske jøder fortjener den uretten som skjer her og nå i dette landet i 2024. Og til dere andre, som står og ser på fra sidelinjen, dere har også et ansvar.

Jeg heter Orit, og jeg er jøde. Jeg har bodd i dette landet siden 1978. Jeg går i Oslos gater som jeg vil. Jeg krever ikke noe annet enn det en norsk medborger har rett på. Og det er å leve i et land som ivaretar alles trygghet og demokrati, og da mener jeg alle.

Jeg har sett meg lei på å gå under radaren i tilfelle du vil oppleve det ubehagelig at jeg er jøde. Det er ditt problem, få profesjonell hjelp hvis hatet ditt mot jøder spiser deg opp innvendig. Det finnes hjelp å få, slik at du kan få ro i kroppen din.

Og når jeg nå har fått en mulighet til å ytre meg, så spør jeg: Vil Oslo kommune tenne lys når hanukka kommer i år?

For aldri før har det vært viktigere for de norske jødene å bli erkjent og sett i dette landet. Lyset er også et viktig symbol for oss jøder.

«Det er et viktig symbol på at Oslo står for fellesskap, inkludering og mangfold. Dere er en svært viktig del av det mangfoldet som gjør Oslo til Oslo», sa Lae Solberg om ramadan-belysningen og muslimene da han tente lysene på søndag.

Da vil jeg at du, Lae Solberg, må huske på at vi er mange som gjør Oslo til Oslo, og alle er vi like viktige – glem ikke dét.

Med vennlig hilsen Orit

En norsk jøde.

Kronikken er gjengitt med tillatelse fra norsk-jødiske Orit. Hennes rop om hjelp ble sendt til VG, uten respons.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.