Kommentar

Slik skriver norsk-jødiske David Genius (46)  i et sjeldent frittalende innlegg i Bergens Tidende denne uken. At jøder trues i dagens Norge, har også Oslo-mediene sluppet ut, men vanligvis uten å si hvem det er som truer dem.

Genius gjør det, uten forbehold, og det gjør artikkelen hans mer presis og informativ. Vage hentydninger får ingen virkning.

Genius beskriver hvordan familien kom til Norge. Fra Romania. Det var en flukt for livet. Mormoren la ut sammen med sin bror, over Karpatene til Polen. Da krigen sluttet, befant hun seg i en flyktningleir utenfor Berlin. 10. mai 1948 steg hun i land i Kristiansand med en datter som ble Davids mor.

Spol frem til 1969, året da David ble født. Han husker en mormor som aldri helt stolte på omgivelsene. De følte seg trygge i Norge, men man vet aldri. Mormoren sparte opp midler i tilfelle tidene endret seg.

Mormoren fikk rett. David føler seg ikke lenger trygg i Norge. Han har jødisk mor og er derfor jødisk etter jødisk tradisjon. Men personlig har han latt seg døpe og konfirmere. Han er en kristen bergenser av jødisk opphav.

Som tegn på sin bakgrunn bærer han både en davidsstjerne og et kors. Begge deler avskys av mange i det nye Norge. Det har David fått merke, og det sårer ham dypt. Han er stolt over de to tradisjonene han tilhører, men merker at symbolene på dem nå møtes med hat. Hvor er Norge på vei?

I disse dager opplever jeg at mennesker rundt meg ser hatefullt på stjernen min. Jeg opplever at mennesker jeg betrakter som oppegående mener det er helt greit at en gruppe mennesker både i mitt nærområde og i resten av verden ønsker meg død. Jeg opplever at det snakkes i media om at det må aksepteres at mennesker står og skriker i demonstrasjoner i dette fredelige landet at jeg må dø!

«Død over jødene« har det i år vært ropt både på Karl Johan, ved Den blå steinen i Bergen, og mange andre steder i mitt hjemland hvor vi liksom skulle være trygge. Jeg har utført min verneplikt, jeg har døpt mine barn, jeg er herfra. Jeg er født her, jeg lever her. Og så skal jeg måtte finne meg i at mennesker som flykter hit tillates å gjøre dette?

Karikaturtegninger av jøder som uhyrlige blodsugende monstre som dreper uskyldige barn dukker opp i media. Det er forresten ingen som har truet noen på livet på grunn av disse tegningene, det er nemlig lov å tegne jøder, i motsetning til å tegne profeter.

David beskriver meget presist holdningen hos liberale og venstreorienterte nordmenn: Han må ikke ta det personlig. Det er ikke rettet mot ham. Det skyldes omstendighetene.

Dette unnskylder dem som stirrer hatefullt og spytter. Men hvordan harmonerer denne passiviteten og relativiseringen med medienes vedvarende kampanje mot netthat? Der tas det stadig til orde for at man må gå i rette med og stanse de hatefulle. Men hvorfor møtes den nye antisemittismen med taushet og bortvendte blikk?

David Genius er ikke redd for å si hvem som hater, og derfor ville hans innlegg aldri kommet på trykk i en Oslo-avis. Slik er det. Ved ikke å omtale fenomenet kan man utsette at det tas opp. Det er en slags magisk tro på at ubehageligheter forsvinner hvis de ties i hjel.

Denne holdningen er stikk i strid med det man ellers forfekter, som er selve opplysningstanken: Problemene kan bare løses ved at de belyses.

Selv om antisemittismen berører få mennesker direkte, har den en betydning som gjelder hele samfunnet. Hvilken lærer i Oslo-skolen tør å si det høyt, på lærerværelset og i klassen?

Det er her Genius virkelig tråkker på ømme tær.

Jeg vil ikke akseptere dette! Jeg vil ikke akseptere at representanter for denne religionen slipper til i norske medier for å fortelle at de ønsker meg død! Jeg vil ikke akseptere at noen av dem gråter «krokodilletårer» på et folkemøte i Oslo, sånn at vi skal tro på at trusselen ikke er farlig. Et par kjappe søk på nettet viser at de samme som prater om forsoning og «tar avstand» fra IS, forsvarer drap på jøder uansett tid og sted! For jøder er fritt vilt, de er det jo ikke så farlig med. Enhver muslim plikter å drepe meg, ifølge koranen.

Og Oslo-eliten vil nok aldri akseptere at noen tar illusjonene fra dem. Men i hansabyen Bergen er luften litt friskere.

Holdningen til Israel og synet på jøder vil raskt avklare om ISIS-motstandere er demokrater eller sekteriske.

Men Oslo-eliten kan ikke stille slike spørsmål, for den har selv altfor mange i sin midte som har samme negative eller fiendtlige holdning til Israel og sågar jøder.

Slik kryper antisemittismen inn og blir en legitim del av det nye Norge.

David Genius er uforskammet nok til å kalle en spade for en spade.

Det politisk korrekte Norge gir plass til mennesker som sverger til en religion som tillater at det i dens navn begås folkemord i Midtøsten. Hvor mange titall millioner mennesker som har mistet livet i Allahs navn de siste 50 årene vet jeg ikke, men jeg tror nok etter hvert at tilhengerne av Allah vil være ansvarlige for å ha drept atskillig flere mennesker enn tilhengerne til Adolf.

 

 

Glem ikke at David Genius også bærer et kors. Det er i ferd med å bli like hatet som davidsstjernen. Man behandler denne Kristus-fiendtligheten på samme måte som antisemittismen: Man later som om man ikke ser den, later som om fiendtligheten ikke eksisterer.

Men det gjør den, og David Genius beskriver den treffende og presist.

Hva vil skje med et land som hater sin egen tradisjon og sitt eget fundament? Hvordan blir det da med Grunnlovens ord om at landet bygger på den kristne og humanistiske kulturarven. Blir det noe annet igjen enn bare ord?

http://www.bt.no/meninger/debatt/De-onsker-meg-dod-3200739.html

Les også

-
-
-
-
-
-