En av de mange utiltalende sidene ved den islamismen som vi ustanselig ser utslagene av ute og hjemme, er jødehatet, som vanskelig kan skilles skarpt fra den uavlatelige hang-up på Israel som i lang tid har vært god politisk latin over store deler av Europa. Folkevalgte politikere kan gå i demonstrasjonstog hvor det ropes «død over jødene», andre omsetter oppfordringen i praksis i Frankrike eller Belgia.

Den lille minoriteten det gjelder reagerer stort sett på alt dette med å ligge lavt i terrenget eller flytte til Israel. Det er sjelden vi hører noen ta til motmæle. Desto større inntrykk gjør det når David Genius, en kristen nordmann hvis jødiske mor i sin tid rømte med familie til Norge, skriver i Bergens Tidende at han nå er blitt redd for å vise den jødiske delen av sin identitet – han har en davidsstjerne og et kors rundt halsen.

Artikkelforfatteren minner om bakgrunnen for flukten:

Hva flyktet de fra? Jo, fra dem som ville ta livet av dem fordi de var jøder.

I Norge fant de trygghet. To generasjoner senere er den i ferd med å bli borte:

I disse dager opplever jeg at mennesker rundt meg ser hatefullt på stjernen min. Jeg opplever at mennesker jeg betrakter som oppegående mener det er helt greit at en gruppe mennesker både i mitt nærområde og i resten av verden ønsker meg død. Jeg opplever at det snakkes i media om at det må aksepteres at mennesker står og skriker i demonstrasjoner i dette fredelige landet at jeg må dø!

«Død over jødene« har det i år vært ropt både på Karl Johan, ved Den blå steinen i Bergen, og mange andre steder i mitt hjemland hvor vi liksom skulle være trygge. Jeg har utført min verneplikt, jeg har døpt mine barn, jeg er herfra. Jeg er født her, jeg lever her. Og så skal jeg måtte finne meg i at mennesker som flykter hit tillates å gjøre dette?

Genius påpeker dobbelstandarden som gjelder karikaturtegninger av henholdsvis jøder og Muhammed. Det siste er ikke greit, enda slike kan være betimelige påminnelser om at dagens islam ikke er til å skille skarpt fra Muhammeds eksempel:

Det politisk korrekte Norge gir plass til mennesker som sverger til en religion som tillater at det i dens navn begås folkemord i Midtøsten.

Han blir ikke beroliget av folk som sier det ikke gjelder ham selv:

Jeg tar det i høyeste grad personlig når noen ser stjernen min, deretter ser hatefullt på meg og så spytter i bakken rett ved meg. Jeg tar det personlig når jeg må gjemme stjernen min når jeg går igjennom enkelte områder eller inn i enkelte butikker.

Avslutningsvis påpeker Genius nok en dobbeltstandard: Muslimer som tar offentlig avstand fra den islamske staten (IS), har i andre sammenhenger fremstilt jøder som fritt vilt.

Han har rett i at det ikke er vanskelig å finne eksempler:

facebook-faten

Norge er blitt et land hvor en vanlig borger med jødisk opphav føler seg utilpass av all motviljen han møter, mens en muslim kan omgis av lutter velvilje til tross for utbrudd som dette. De etiske prinsippene står noe svakere, jungelens lov noe sterkere.

 

De ønsker meg død