Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsbilde fra Oslo. Selv om denne historien handler om en familie som måtte flykte fra Søndre Nordstrand, kunne bildet like gjerne vært tatt på Haugerud, Hamar eller eller i Haugesund.

Sverre Avnskog fikk oppleve klankulturen på Søndre Nordstrand. Den tvang ham til ta med familien og flytte vekk fra muslimske guttegjenger. Da han valgte å fortelle offentligheten om det, kom andre, norske troll frem i lyset. Slik går det når de få får bestemme. Her er andre del av hans historie.

Torsdag fortalte vi Sverre Avnskogs historie her: – Grov trakassering fra muslimske guttegjenger!

Lørdag kveld forteller han mer om hva som skjedde før han flyttet, og ikke minst om reaksjonene etterpå:

Kanskje noen har litt interesse av hvordan responsen er når man forteller om trakassering fra muslimske guttegjenger i en av Oslos sydlige bydeler?

For det første må jeg fortelle at den alt overveldende responsen er fra mennesker som viser medfølelse og forståelse for at det må ha vært svært ubehagelig for oss å oppleve at huset vårt ble pepret med egg og steiner og at vinduer ble knust.

Men det å høre om slike ubehagelige opplevelser er åpenbart svært vanskelig å takle for enkelte. Og det jeg forteller her, bør alle være forberedt på, dersom du forteller om ubehagelige opplevelser som inkluderer bydeler i Oslo og/eller muslimer.

Da må du nemlig regne med at du, i tillegg til dine ubehagelige opplevelser, blir trakassert og sjikanert på det groveste, og beskyldt for å hate muslimer, generalisere alle innvandrere i tillegg til å lyve og fortjene trakasseringen.

Jo da, det er nærmest ikke grenser for hvor mye antipati og grove beskyldninger du må tåle i tillegg til at du i utgangspunktet bare har fortalt om grov mobbing.

Dette er Norge. Går du ut i offentligheten med dine ubehagelige opplevelser, står folk parat til å legge sten til byrden, og påstår at trakasseringen var fullt fortjent og at det er din egen skyld at du blir mobbet.

Og så har vi de tradisjonelle påstandene som alltid dukker opp når man kritiserer muslimer. Bare ved å kritisere noen av dem, påstår folk at man dermed stigmatiserer og generaliserer alle muslimer. Og selvsagt hagler det med påstander om at norske gutter er akkurat like ille. Det er visst veldig viktig for noen å vri saken helt bort fra realitetene.

Noen føler også et sterkt behov for å påpeke at de ikke har opplevd det samme, men trives godt på Bjørndal. Ja, vi også trivdes kjempegodt inntil huset vårt ble kastet ned med egg og steiner, ungdommer banket på døren og løp, veltet søppelkassen og åpenbart ønsket å trakassere oss.

Det finnes en FB-side som heter Hva skjer på Bjørndal, og her kom kanskje de sjofleste meldingene. Vi ble beskyldt for å lyve, noen påsto at vi sikkert ikke hadde en datter, andre påsto at vi fortjente å bli mobbet vekk fra Bjørndal, og hva er det som gjør at folk føler så sterkt behov for å fortelle hvor godt de trives som svar på at andre forteller om hvordan de blir trakassert bort fra en bydel?

De groveste meldingene kom fra folk som mente jeg må være en psykotisk far, at barnevernet bør ta fra oss barna, og at det er totalt uansvarlig å la sine barn omgås muslimske barn.

Og hva skal man si om folk som på fullt alvor påstår at fordi jeg lot mine døtre gå på Bjørndals fritidsklubb for barn fra 5. til 7. klasse, har sendt dem ut som etterforskere og informanter for at jeg kunne skaffe meg informasjon som jeg kunne bruke for å skaffe meg selv publisitet?

Og så er vi bare en helt vanlig familie med barn som deltar i helt vanlige fritidssysler. De aller fleste barna på skolen her går på fritidsklubben.

Jeg ble fullstendig sjokkert da eggene og steinene begynte å hagle mot huset vårt. Jeg har aldri vært redd for innvandrere og/eller muslimer, men har tenkt at våre barn selvsagt må omgås dem når vi nå bodde i en bydel med stort innslag av innvandrere. Alle våre nærmeste naboer er muslimer, og vi har det aller beste forhold til dem. De er snille og vennlige, og vi har trivdes svært godt med dem som naboer.

At vi selv skulle bli utsatt for grov sjikane når jeg valgte å dele våre opplevelser offentlig, burde jeg sikkert vært forberedt på, men at det skulle bli så mye hatreaksjoner, var jeg ikke forberedt på.

Så dette kan jeg dele med andre nordmenn som velger å fortelle om trakassering fra muslimer.

Våger du å fortelle om dine opplevelser, står både etniske nordmenn og innvandrere parat til å fortsette trakasseringen og gi deg skylden for at du har blitt mobbet!

Jeg er sjokkert.

Moderatorene på Facebook-siden Det skjer på Bjørndal (og omegn) valgte fredag kveld å slette innlegget om familien som måtte flytte. Her fra moderators begrunnelse:

Grunnen er at diskusjonen ikke gikk på støtte og løsninger, men heller på karakteristikker og mistenkeliggjøring. Jeg er ikke i tvil om at denne familien har opplevd det de forteller, og det er langt over grensen. På den annen side blir det generalisert og festet merkelapper på mange (andre) ungdommer som ikke driver med trakassering. Jeg er lei meg for at en familie har følt det nødvendig å flytte – det er et nederlag for nærmiljøet vårt. Samtidig er jeg trygg på at de aller fleste unge på Bjørndal er flotte mennesker som ikke driver med slikt. Men det holder at det er noen få for å gjøre livet surt for dem de har sett seg ut.

Moderator har rett.

Det holder med noen få.

Først ble Avnskog og hans familie flyktninger i eget land. Nå har de også blitt fremmede i eget land, bare fordi «Det store Vi» av politikere, presse og politi ikke tør eller vil ta et oppgjør med de få som ødelegger.

Det er ikke evnene deres det er noe i veien med, det er viljen.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: