Kultur

Vi som har som jobb å sette fokus på elitisme, maktmisbruk, korrupsjon og offentlig sløsing, har fulgt den anonyme Sløseriombudsmannen på Facebook lenge – med voksende respekt og latter. Ikke bare driver denne aktivisten (eller aktivistene?) imponerende journalistisk gravearbeid, her avsløres også sløsegalskapen som foregår i det offentlige Norge, helt uten at det ser ut til å plage eliten det aller minste.

Kultur-Norge er en milliardindustri, og når jeg sier «milliardindustri», så mener jeg det bokstavelig: Hele 14,8 milliarder skattekroner ble øst ut til kulturformål i 2019. Det er nok til å lønne 29.600 mennesker med en halv million kroner i året. Eller 100.000 kroner i skatt for 148.000 arbeidsfolk. Pytt-pytt.

Mesteparten av disse pengene går til kulturmastodonter. Mer kontroversielt er støtten til obskure prosjekter som 175 millioner til den utskjelte kunstsiloen i Kristiansand, som skal huse den private Tangen-samlingen.

Mia Habib forstår koreografi som «en politisk og sosial praksis hvor hun ønsker å bidra til en konstruktiv sosial endring». Stillbilde: Sløseriombudsmannen / Facebook.

Men det Sløseriombudsmannen virkelig lager underholdning av i år, er Norges merkverdige ring av moderne scenekunstnere – hvor alle ser ut til å kjenne hverandre, sitter i styrer og komiteer på skift, og bevilger store summer offentlige penger til hverandre, som en eneste stor, lykkelig familie – helt uten kontroll eller hemninger.

Pia Roll er en sentral aktør i denne kretsen, og er en av nøkkelpersonene i Kulturrådets nyeste satsningsområder innen moderne scenekunst, som Sløseriombudsmannens julekalender 2019 omhandler. Og dette er ikke familieoppsetninger av Putti Plutti Pott. Her snakker vi smale teateroppsetninger, som særlig kretser rundt tre tema:

– Ligge-på-ryggen-og-skrike-kunst, hvor f.eks Henriette Pedersen er blant de ledende.

– Bæsj/tiss/blod-kunst, hvor Vegard Vinge begynner å vekke negativ internasjonal oppmerksomhet.

– Identitetspolitisk «la-oss-kalle-alle-rasister-og-sexister» scenekunst.

Pia Roll fant til slutt et uvanlig stort publikum med oppsetningen «Ways of seeing» på Black Box teater, hvor målet var å kartlegge et selvoppfunnet «rasistnettverk» ved å filme boligene til bl.a Jens Stoltenberg, ledere i forsvaret, og de få redaktørene som har uttalt seg kritiske til støtteordningene for kunstnere – samt Christian Tybring-Gjedde og undertegnede journalist, som også er Frp-politiker.

Det har seg nemlig sånn, at den rause og inkluderende kunstfiffen, som hater fordommer og hat, simpelthen drypper av fordommer og hat mot Frp-folk de aldri har møtt. Som meg. Og det synes ikke dette er det minste paradoksalt, for selvkritikk er ikke akkurat kunstelitens sterkeste øvelse. Det tyder mye av «kunsten» deres på.

Kulturrådet var raskt ute med å helteerklære Roll og de andre som stod bak «Ways of Seeing», og kulturrådsdirektør Kristin Danielsen var en varm forsvarer av smugfilmingen av folks privathjem. Da kan vi bare anta at hun sikkert også støtter Sløseriombudsmannens filming av Pia Rolls bolig i sløse-julekalenderens luke 16, som du kan se her. What comes around goes around.

Jeg anbefaler alle leserne å følge Sløseriombudsmannens julekalender, som ikke bare får deg til å le i måpende vantro – men som også forsøker å avsløre koblingene, nettverkene og samrøra i Kultur-Norge. Som for eksempel at kulturrådsdirektøren har vært sjef for samme Black Box teater hun hyller. Sikkert helt tilfeldig. Det er sånt som gjør Sløseriombudsmannen så underholdende. Og viktig.

 

PS: Siden Document gir deg journalistiske gaver hver dag, ønsker vi oss en liten julegave fra deg i form av donasjon eller abonnement. Og husk: Blar du nedover på vår nettside, finner du faktisk interessant og variert kulturstoff, uten fnugg av offentlig støtte.





Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 399 til 230 kroner!