Kommentar

Bunadskledde med norske flagg på Trolltunga ved Ringedalsvatnet, med snødekkte fjell i bakgrunnen. Foto: © Stig Tronvold /Samfoto/Scanpix

Redaksjonen har de tre siste dagene vært opptatt med lanseringen av Halvor Foslis bok «Mot nasjonalt sammenbrudd». Nær 500 forhåndsbestillinger ble sendt ut. La oss gratulere leserne/kundene og oss selv: Vi har her funnet en måte som gjør det mulig for et lite forlag å publisere bøker gjennom egne kanaler.

Når forhåndsbestillingene er så mange som i dette tilfellet, er boken finansiert i det øyeblikk den kommer fra trykkeriet. Det er ikke lett å bryte igjennom på dagens bokmarked. Det er blitt tøft. Men kombinasjonen av nettavis og annonsering/forhåndsomtale gjør det mulig. Og i 2020 blir det enda flere utgivelser.

Foslis bok er spesiell, for oss og for norsk offentlighet. Temaet er et kjerneområde for Document. Hva er det som skjer med Norge? Hvor er vi på vei? Hans bok kan sees i forlengelsen av to andre bøker om samme tema: Terje Tvedts «Det internasjonale gjennombruddet» og Kaj Skagens «Norge, vårt Norge». Begge forfatterne våget å se utviklingen fra nordmenns synspunkt. At dette er blitt politisk følsomt, sier noe om hvor galt det bærer av sted.

Halvor Fosli fortsetter i det samme spor og ser på Norge som nordmennenes hjem. Det er en selvsagt forutsetning, skulle man tro, men det har vært, og er vanskelig, å si det selvsagte.

Samme dag som Fosli ble intervjuet av Christian Skaug på en improvisert scene på Seniorsenteret på Majorstua, ble Ragnar Ulstein bisatt i Spjelkavik kirke. Ragnar Ulstein betød noe helt spesielt for Document. Hans sønn Anders har skrevet for Document, og det har også Ragnar, som ikke bare var en mann som hadde gjort en stor innsats under krigen og senere ble krigshistoriker. Han var engasjert i samtiden og våget å se at hvis demokratiet skal overleve, må det forsvares. Han var en spesielt vennlig mann. Alle som kom i kontakt med Ragnar, merket dette lavmælte, men likevel bestemte. Han representerte noe av det beste i oss. De egenskapene vi trenger for ikke å miste oss selv. «Alt for Norge» betyr «alltid på vakt». Ragnar var en påminnelse om at historien ikke er tilbakelagt. Det som skjer i vår tid, er gjennomgripende og dramatisk.

Det er dette som er tema for Foslis bok: Han beskriver en utvikling som medier og politikere i beste fall forholder seg til i brokker. Ut fra den stiller han spørsmålet: Hva slags samfunn får vi hvis dette fortsetter? Og han slår fast at vi må treffe noen valg.

Fosli gjør det på samme sobre måte som Ulstein: – Jeg har alltid sett på meg selv som moderat og tilhørende sentrum, sa Fosli fredag. For noen trigger ordene «nasjonalt sammenbrudd» et imaginært traume. Man kan snakke om noe slikt som et imaginært posttraumatisk traume. Det skaper en følelse av at visse ord er farlige og skadelige, og hvis du er uforsiktig nok til å fremføre dem, skader du disse menneskene.

Når Dag og Tids anmelder bruker overskriften «Trur Noreg kan bli nytt Bosnia», er dette en tittel som handler om anmelderens fantasi og ikke om Halvor Foslis bok. Jeg sier dette som en som fulgte krigen i Bosnia fra dag til dag. Den type sammenligninger er hverken adekvate eller produktive.

Fosli tar ikke munnen for full. Han har fulgt godt med i mange år. Han vet hva han snakker om.

Et samfunn har selvsagt grenser. De mest ihuga miljøforkjemperne, som snakker om bærekraft som et prinsipp som skal styre alt, vil ikke høre om det når det gjelder kultur og samfunnsliv. Den tid er forbi da det var mulig å «utskamme» folk (det er et dansk begrep) så de holdt munn. Det er dét Foslis bok vitner om.

Norske intellektuelle burde skrevet bøker på løpende bånd av samme type som Tvedt, Skagen og Fosli. Hvorfor er disse enslige svaler? Det i seg selv er et svært dårlig varsel. For eliten eller for folket?

Responsen fra leserne tyder på at disse bøkene har mye større respons og nedslagsfelt enn det mediene og politikerne liker å erkjenne. Bøkene vekker de imaginære traumene hos eliten, men gir en etterlengtet sannhet til folket.

Foslis bok kan innvarsle en modigere debatt. Ordskiftet beveger seg i riktig retning. Vi kan ikke skusle bort landet vårt. Dét vil fremtidige generasjoner i så fall aldri tilgi oss.

 

Les Hege Storhaugs begeistrede omtale:

«Vi er ved veis ende.» Et durabelig oppgjør med innvandringen

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!