Kultur

Ukjent kunstner, portrett fra begynnelsen av 1700-tallet, Historisk museum, Moskva

Til de som blir opprørte over Putins antatte drap/henrettelser av sine dømte (i hemmelighet) forbrytere på utenlandsk jord, tør jeg minne om at det i så fall fantes en mann som Putin ikke engang rekker til skosåla, tsar Ivan IV, på russisk kjent som Иван Грозный – Ivan Groznyj (1530-1584), tsar fra 1547 til sin død.

Han var født inn i en tid hvor det Russland slik vi i dag kjenner det ikke eksisterte. Han lærte seg raskt å bruke makt som et virkningsfullt redskap. Byen Izborsk er kanskje ikke så kjent for oss velfødde nordmenn. Men dette var den byen hvor Ivan i 1569 ble forrådt for første gang, og som medvirket til hans blomstrende paranoia. Noen vakter i falske uniformer ga seg ut for å tilhøre hans hemmelige politi, opritsjnikene, og åpnet portene på vidt gap slik at byen falt som offer for litauiske regimenter. Litauen var stormakt på den tida.

Senere havnet Ivan i kamp flere ganger med tyrko-tatariske horder, for ikke å snakke om alle de gangene han måtte gjøre opp med sine egne. I tillegg til stadige kriger med de aspirerende stormaktene Sverige, Polen, Tyrkia, Tyskland og Litauen. Tyskland eksisterte ikke da, men de ridderordnene han kjempet mot snakket tysk. Det som ga ham økenavnet , som best kan oversettes med Ivan den formidable/strenge/skrekkinnjagende, er Novgorod-massakren i 1570, hvor man tror at inntil 60 000 mennesker kan ha mistet livet. Et formidabelt tall etter datidens befolkningsstørrelse.

The sack of Novgorod is the most repulsive episode in the brutal history of the oprichnina. The cruel, senseless slaughter of innocent people made oprichnina synonymous with lawlessness and excess.

Til Ivans forsvar må det sies at han var en dyktig organisator og administrator. Han var brutal, men han var ingen dust. Han grunnla Arkhangelsk og innledet erobringen av Sibir. Kanskje vi kan takke ham for at vi ikke tilber Allah og snakker tyrkiske dialekter i dag? Mitt sluttpoeng er at han var grusom, men mot sine fiender og dem som forrådte ham.

Som en anekdote kan jeg nevne at da han følte seg så presset at han vurdere muligheten for å flykte, søkte han politisk asyl hos sin engelske allierte. Han fikk til svar at han var velkommen, men han måtte kunne reise til England på egen regning, samt kunne forsørge seg selv og sine på egen regning. Intet betalt asyl der i gården….