Olsokdagene og Olavsfestdagene 2016 er nylig avsluttet. Det er mye spennende å oppleve for både barn og voksne i den drøye uken Olavsfestdagene pågår. Programmet for festdagene har likevel en emmen lukt av politisk korrekthet som er å gjenfinne i ethvert statsstøttet kulturarrangement i vår tid.

Det hadde kanskje vært nok å nevne vestfrontmøtene ved Nidarosdomen som ble ledet av NRKs Tomm Kristiansen, Sidsel Wold som årets Olsok-profil på Stiklestad eller Moddis deltakelse ved avslutningsgudstjenesten – for å forstå den politiske vinklingen, men la oss hoppe over disse og heller se på årets tema samt intervjuer og omtaler av andre deltakere under festdagene. Moddi er for øvrig musikeren som boikottet Israel fordi han i Israels tilfelle kom frem til at stillhet trumfer musikk.

– I møte med den politiske situasjonen i Israel har jeg for første gang spurt meg selv om stillhet av og til kan være enda sterkere enn musikk.

Årets tema var Mammon; et skreddersydd tema for å nedsnakke oss selv og vår egen livsstil. Ikke misforstå – det er mye å sette fingeren på ved forbrukssamfunn og grådighetskultur, men i dag er det nok helt andre ting enn grådighet som utfordrer Hellige Olav og hans arv.

ANNONSE

Det var skuffende å oppdage at en kulturpersonlighet som Ole Paus ikke evner å se kraften i blind religiøs ideologi. Det materialistiske grunnsynet har satt seg bom fast. Selv når man daglig bevitner hvordan troen på jihad forkvakler mennesker til å begå de mest brutale handlinger, snakker Paus utelukkende om lønnsomhet som årsak til krig.

Dette minner om de venstreradikale i Iran under revolusjonen i 1979. Disse godtroende som ikke forsto noe av ideologiens kraft, men isteden lot seg blende av ayatollah Khomeini fordi han i motsetning til sjahen, levde et spartansk liv der et nakent rom med en krakk visstnok gjorde nytten for ayatollaens verdslige gods.

En av de nye låtene heter Fred lønner seg ikke.

– Hvis fred hadde vært mer lønnsomt hadde ikke alt dette skjedd. Alt blir målt opp mot lønnsomhet, det er bildet av Mammon i vår tid. Det har vært lett å skrive disse sangene. Jeg mener jeg aldri har laget noe som er bedre og viktigere enn dette.

Paus leverte et eksklusivt bestillingsverk med tittel Ubudne gjester til Olavsfestdagene. Alle forstår hvem gjestene er, men det er ikke nok å hjelpe – vi skal også måtte innrømme at alt ansvar hviler på oss fordi vår levemåte betales av alle andre enn oss selv.

– Alle er enige om at det er en fiende av vår tid, at vi blir preget og overkjørt av Mammon. Ja, det er en grådighetskultur, men jeg har lyst til å være mer provoserende i forhold til begrepet enn som så. Vår sivilisasjon og det landet vi lever i i dag er basert på at noen må ta regninga for den måten vi lever på, sier Paus.

Hvilken regning betales av vår sivilisasjon og det landet vi lever i? Hvem tar regningen? Hvem betaler den store regningen, Paus?  Hvem betaler regningen for at noen elsker døden høyere enn livet? I kroner og øre betaler nordmenn gjennom arbeidslivet og etniske nordmenn bidrar langt mer enn visse innvandrergrupper til verdiskapningen, og våre kvinner jobber dobbelt, mens visse grupper innvandrerkvinner er mødre og husmødre på heltid. Men dette er likevel å anse som de små regninger.

Den virkelig store regningen, den som er så høy at den ikke kan prissettes, handler om å bo i et land som endres til det ugjenkjennelige. Det handler om å miste tillit mellom mennesker, det handler om trygghet som fordufter, om fred og frihet som trues. Det handler om å bøye nakker for fremmede, redsel for å krenke og den absurde påstanden om at vi må venne oss til at fremmede som vi har gitt beskyttelse, husly, mat og klær river tryggheten under beina på oss. Masseinnvandringen er basert på at det er vi som betaler regningen for den måten andre velger å leve på.

Det politisk korrekte oraklet Per Fugelli var selvsagt gjest under Olavsfestdagene – også i år. Det begynner å bli tradisjon at denne pensjonerte sosialmedisineren inviteres til Olavsfestdagene. I forbindelse med festdagene trykket Adresseavisen 23. juli et intervju med han. Minner om at en drøy uke tidligere ropte en sjåfør i Nice Allahu Akbar mens han meiet ned og drepte 84 mennesker, og dagen før intervjuet hadde en tysk-iraner skutt ni mennesker i München.

thomas-knarvik-per-fugelli
Tegning: Thomas Knarvik
 

Fugelli blir oppringt av Adresseavisen kl 10:00, 22. juli.

– Jeg har vært våken en stund og jeg hører på radioen hva de snakker om og jeg har lest Aftenposten. Er det ingen i dette landet som tenker hvordan kvinner og menn med muslimsk tro har det nå?

At man sommeren 2016 snakker om «urimelig frykt» for terror og sier noe om å møte terror med «vanedannelse», er bortenfor fornuften og noe Fugelli skulle få lov å mene i sitt lønnkammer – langt borte fra avisspalter og offentlige talerstoler. Hva sier det om helsen til Kongeriket at slike syke standpunkter gjengis med den største selvfølgelighet i dagens avisspalter? Attpåtil rører man inn de groveste løgner som at 30-åras jøder er dagens muslimer. Denne fugelliske påstand er ikke bare usann. Den er absurd.

I Fugellis aktuelle bok «Vaksinen mot frykt, terror og rasisme» som lanseres 23. august, skriver han om at det viktigste vi har å gjøre er å motarbeide urimelig frykt. At vi ikke må hisse oss opp hver gang det skjer en terrorhandling, og at vi ikke må utvikle et fiendebilde av noen som er «de andre», forteller han.

Fugelli nevner hatet mot muslimer som den farligste frykten.

– Hatet mot muslimer er faretruende likt jødehatet vi hadde i 1930, da majoriteten av befolkningen utviklet et hat mot «de andre».

– Vi må ta beroligende midler, sier Fugelli, men snakker ikke om pillemedikamenter.

– Vi må prøve å møte terror med sinnsro og vanedannelse. Så klart beskytte oss, fjerne de forskjellige årsakene til terror og vise medfølelse.

Olavsfestdagene ble avsluttet lørdag i Vår Frue kirke med En gudstjeneste av de sjeldne. Ikke så sjelden sett i lys av det altomfattende misbruket av Olavs-arven. Gudstjenestens politiske brodd var som forventet. Litt mer uventet, men helt i tråd med dagens agenda var teksten om Russlands president Vladimir Putin. Putin er langt ifra noen pusekatt – for å bruke tidligere LO-leder Gerd Liv Vallas ord – men ærlig talt – må man under Olavsfestdagenes avslutningsgudstjeneste demonisere Putin og blande inn Jomfru Maria? Hvilken del av Olavsarven ble formidlet i sangen «Holy Mary, drive Putin away, drive away this darkness from your halls»?

Så var det over for denne gang, men man kan ennå kjenne en emmen lukt av politisk korrekthet fra Vestfronten, fra Borggården og fra Vår Frue kirke. Det har nok satt seg i veggene.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629