Kommentar

På en konferanse i regi av klimaorganisasjonen Zero sa Jonas Gahr Støre at han vil bruke oljefondet som «et politisk redskap». Han visste antagelig at det var akkurat det publikum i salen ønsket å høre. Statsminister Erna Solberg reagerte sterkt på det hun ser som et totalt uansvarlig påfunn.

«Vårt pensjonsfond ER et politisk redskap», sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til en sal full av klimaaktivister. Han ble møtt med solid applaus, som han sikkert hadde forutsett. Innslaget ble vist på TV2-nyhetene.

Nettopp det å tilpasse sitt budskap til den som i øyeblikket lytter, er etter manges mening i ferd med å bli et varemerke for partileder Støre.

Når han er på sommerleir med AUF, sier han noe publikum der liker å høre. Når han er hos et LO-forbund, kommer han gjerne med noe som går hjem der i gården.

De to budskapene kan gjerne sprike i hver sin retning, som for eksempel når det er snakk om hva som bør skje med oljenæringen fremover.

Ofte kan det fortone seg som om det overordnede mål for Støre, er å høste applaus der han er i øyeblikket. Alltid likt, alltid blant venner. Livet som politiker blir litt hyggeligere, da.

Nå skal det våges!

Til stor glede for tilhørerne på Zerokonferansen denne uken understreket Støre at man til nå ikke har våget å si at oljefondet skal brukes politisk. Men dette skal bli annerledes. Nå skal det våges, nå skal oljemilliardene våre settes i spill på helt nye måter.

«…det er mange som mener vi ikke skal drive politikk med pensjonsfondet», fortalte Støre.

Men får Støre det som han vil, SKAL det nettopp drives politikk med dette fondet. Det skal være et «redskap» Støre og hans likesinnede kan leke seg med i sin politiske sandkasse. De skal antagelig vise verden hvem som er både humanitær og grønn stormakt.

Ikke alle synes kanskje det høres like beroligende ut.

«Ti tusen milliarder kroner ER politikk», la han til, og kjente nok sympatien strømme mot seg fra velvillige tilhørere på Zerokonferansen. For alle i salen vet jo hva slags politikk Støre vil føre med disse pengene. De skal blant annet brukes til å «redde klimaet», gjennom «grønne investeringer».

Aktivistorganisasjoner som Zero får da trolig et enda større sugerør ned i den offentlige pengekisten enn de allerede har i dag. Så det er ikke rart man klapper.

Fondet har vært godt styrt. Til nå. 

Til nå har oljefondet vært styrt etter et mål om å skape best mulig avkastning og utvikling for vår felles formue. Det er en strategi som har fungert meget godt. Man har oppnådd svært solide resultater de senere år, noe som har gjort at fondet i dag har en formidabel verdi. Dette er en finansiell ressurs andre nasjoner bare kan misunne oss.

Men for popularitetsjeger og stemmesanker Støre skal i stedet pengene bli middel for å ta politisk korrekte «grep» rundt omkring i verden. Hensynet til avkastning kommer da lett i annen eller tredje rekke. Litt vindkraft her, litt regnskog der, noen milliarder til bærekraft i Afrika, så enda litt mer til vindkraft og annen «grønn energi». Vips, så er halve fondet blåst bort som tåkedotter i vinden.

Selv enorme summer kan minke forbløffende fort når ukyndige og inkompetente mennesker får frie hender, uansett hvor velmenende de måtte være.

Det absurde marerittet som kan bli virkelighet

Man kan med gru tenke seg en kommende Støre-ledet regjering der partier som SV og MDG er med på lasset. Når disse setter seg ned med sine rådgivere i slutten av tenårene,  og begynner å leke politikk for å «redde verden» med våre felles fremtidige pensjonsmidler, kan det gå riktig, riktig ille.

Statsminister Erna Solberg var også til stede på denne konferansen. Da hun hørte Jonas Gahr Støre utbasunere sin nye programerklæring for bruk av våre oljepenger, mistet hun nesten munn og mæle. Hun trodde knapt hva hun hørte. Det er sjelden man ser Erna Solberg så sjokkert.

Solberg hevet en advarende, nesten dirrende pekefinger mot Støre, og lekset opp både for ham og klimaentusiastene i salen om at

«…dette er kjempefarlig for Norge».

På mange måter var det som å se en voksen, ansvarlig kvinne irettesette en tåpelig, tankeløs guttunge som nettopp har dummet seg grundig ut.

Det er kanskje et godt bilde på de to.

En som er statsminister – og en annen som aldri bør bli det.

Forhåndsbestill boken her til spesialpris!