At hvit etnonasjonalisme melder seg på og gjør seg gjeldende, er ikke overraskende. At norsk politi overreagerte og viser en hypersensitivitet for ord som de ellers er blottet for når det kommer til radikal islam, er egnet til å fyre opp under det de forsøker å kvele.
Hvor er den historiske bevisstheten? Den virker ikke-eksisterende.
Hvor er respekten for ytringsfrihet og forsamlingsfrihet? Når det gjelder ytre høyre er den sekundær. Samtidig flyr Islam Net inn den ene hatpredikanten etter den andre. Tror virkelig norsk politi at folk ikke ser forskjellsbehandlingen?
I islamistiske sirkler noterer man seg at deres synspunkter er innenfor det akseptable, mens de «hvite», høyreorienterte er «ute» i kulden.
Eller som en dansk-iransk sosialrådgiver Ali Aminali formulerer det:
Ali Aminali fik et chok, da han startede i sit første job som færdiguddannet socialrådgiver på Jobcenteret i Aarhus.
»Der var åbenlys forskelsbehandling. En ressourcesvag, dansk alkoholiker blev presset til det yderste, mens en ung sund mor med somalisk baggrund fik lov at slippe, fordi det hele var så synd for hende,« forklarer Ali Aminali i sin bog ‘Alis Danmarkshistorie’, som udkommer 5. november.
De som favoriserer noen på bekostning av andre, tror ikke «de andre» legger merke til det. Når kriminaliteten vokser faretruende og gjerningsmenn og ofre følger forskjellsmønstre som også rettsvesenet tar hensyn til, da er vi på farlige veier.
Er det noen som burde forstå dette så er det politiet. Å arrestere en hvit nasjonalist er en dumhet. Politiet gir aktivist-venstre vann på mølla.
Scandza forum hadde møte på Amager i København. Antifa er mye sterkere i København enn i Oslo. Hvem er det som ser mest truende ut?


Foto: Kim Møller
Danske medier har lenge behandlet Antifa og høyresiden som likestilte, selv om det har vært åpenbart hvem som har brukt vold. Det har gitt Antifa et carte blanche til å fortsette å knuse høyresidens forsamlings- og ytringsfrihet med politiet som passive tilskuere. Noe lignende ser ut til å bli mønsteret i Norge.
Man vasser ut i et terreng og tror man kan oppføre seg som man vil. Men det kan man ikke. Det man gjør har konsekvenser, fordi hvit etnonasjonalisme er en reaksjon på en politisk utvikling. Hvis man vil bekjempe den gjør man det ikke med dumheter som varetekt og utvisning.
Fengslingen føyer seg inn i et mønster: Generasjon Identitærs Martin Sellner opplevde å få samme behandling i Storbritannia.
Lenger tilbake fikk ikke Geert Wilders innreisetillatelse. Det er samme holdning: En utestengning av høyreorienterte, mens islamister får komme og gå som de vil.
Hvis man ønsker etnonasjonalistisk radikalisering skal man bare fortsette langs denne veien.
Etnonasjonalisme er en ide som må bekjempes med andre ideer. Den kan ikke bekjempes med straffeloven.
Den som skal organisere langs etnonasjonalistiske linjer støter raskt på problemer: Vi lever i et etnopluralistisk samfunn, folk krysser fra en gruppe til en annen. I et sivilisert samfunn ser man på hvem personen er, ikke hvilken gruppe han tilhører. Hvis man følger gruppetilhørighet vil man støte på personer som man vil frabe seg å skulle forsvare.
I særdeleshet gjelder dette antisemitter, som det er en del av blant etnonasjonalister. Denne «gjenkomsten» er nok til å bevise at etnonasjonalisme er et dødfødt prosjekt. Det kan få en del tilhengere, men vil aldri kunne utgjøre noe seriøst alternativt. Til det seiler man med for mange lik i lasten.
Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!
