Kommentar

En mandag formiddag i Oslo, rett nedenfor Rikshospitalet Park, nærmere bestemt Pilestredet, der det var noen fattigslige p-plasser tilbake, en gravemaskin kakker hull på asfalten. Jeg må over gata og spørre hva de holder på med. -Sykkelsti! Hele byen skal forvandles til en eneste sykkelsti. Pilestredet er en av hovedferdselsårene inn til og gjennom sentrum. Foto. Document.

En ting slår en i øynene ved årets valg. Mediene hausser opp MDG og er ambivalente – har motstridende følelser – overfor Sp.

MDG er et ekstremt parti. Deres program ville ødelagt norsk økonomi. Men ekstremismen har fått inntak i regjeringen og alle partier, (selv på dette felt har FrP vært spake.) En regjering som på ramme alvor har som målsetning at det ikke skal selges nye fossildrevne biler i 2025 har forlatt virkelighetens verden. Og dette i en oljenasjon. Vår velstand bygger på olje, og så vil man kvitte seg med den!

Dette er virkelighetsflukt i n’te potens.

Men det stopper ikke der. Et annet tegn på galskap er at man ikke forstår hva som er viktig og hva som er bagateller. De grønne vil gjerne snakke om bagateller: som plastsugerør eller kildesortering. Men Norges forsvar er ikke viktig. Forberedelse til krig er bare sånne dumme ting som hvite menn driver med. Helt overflødig.

Terrorsikring? Nei, flere tonn med sten som skal sørge for at syklistene på den nye sykkelbanen ikke blir påkjørt. Dette er ikke billig moro, men penger betyr ingenting for De grønne. Foto: Document

 

Jeg trodde ikke mine egne øyne da meldingen kom om at regjeringen ved forsvarsminister Frank Bakke Jensen hadde sagt nei til å dekke opp amerikanernes opprustning av Rygge flystasjon. Trump trenger penger til muren mot Mexico og amerikanerne ville at Norge skulle legge ut. Men det ville ikke regjeringen. Det virket nesten som om  regjeringen oppfattet det som at Norge skulle gjøre USA en tjeneste, og det vil ikke Erna. Muren er et prosjekt hun ikke har noe til overs for. Erna er på linje med Merkel som vil ha fri flyt, også av mennesker. Det har som praktisk konsekvens at Afghanistans problemer blir Norges, i Norge. Men det later Erna som om hun ikke forstår.

Hun kommer til å forstå det den dagen Amerika trekker seg helt ut av hele det utvidede Midtøsten.

Den pasifistiske fløyen begynner allerede nå  å skrike opp om at det er amerikanernes skyld når  afghanerne lider under Taliban. Allierte som Norge og Tyskland har ytt små ofre sammenlignet med USA.

Erna tror det er free lunch. Men Norges forsvar er ikke gratis. Ikke 9. april, ikke nå.

Erna og Støre har nedbygget norsk forsvar i den grad at vi er blitt helt avhengige av amerikanerne. De driver forhåndslagring og stasjonering av en liten styrke ved Værnes. USA ville øke kapasiteten på Rygge. For bedre å kunne komme Norge til unnsetning. Men regjeringen sier nei. USA får betale selv!

Dette avslaget kommer man til å merke seg i Washington. Vi er verdens rikeste land, men vi vil ikke betale for at USA skal hjelpe oss!

Dette er et vedtak som kommer til å gå inn i historiebøkene. Det er helt på høyde med hva politikerne foretok seg før 9. april.

Det at slike vedtak er mulig gjør valgdebattene til en farse. Det finnes ikke en autentisk stemme. Trygve Slagvold Vedum er flink. Han kan utnytte handlingsrommet mellom rød og blå blokk. Han hører egentlig hjemme på blå, men kan fra rød posisjon hamre de blå.

Senterpartiet kommer til å gjøre et brakvalg. Jeg har bestemt meg for selv å stemme på dem, for det er mye sunt bak Sp-protesten.

Men Vedum og ledelsen tør ikke ta i de viktigste problemene, til tross for at de er en hoveddriver bak velgerbevegelsen: Sp kan snakke om nedleggelse av militære baser, men det store strategiske bildet som også omfatter befolkningsendringer, blir for farlig.

Hver gang en politiker opplever medvind, men unnlater å sette ord på det som skaper vinden, kommer desillusjoneringen. Den er farlig for demokratiet. Hvis velgerne ser at det ikke finnes politikere som tør å formulere problemene på en seriøs måte, inntrer en stille desperasjon. Tilliten til systemet synker.

Politisk kvarter forteller at Vidar Kleppe og Demokratene ligger an til 10 prosent i Kristiansand. Det vises til kornsiloen som skal bli kunstgalleri, men det er neppe bare det.

Samtlige medier, eksperter og partier, fungerer som spindoktorer for noe de tror skal klare seg, hvis de bare er smarte nok. Men det går bare et stykke tid, så har folk gjennomskuet bløffen.

I år er det flere tegn på at folk er i bevegelse: Både vindmøllemotstand og bompengepartier er samme type grasrotmotstand som venstresiden anser som sin. De er med på vindmølleprotester på land, men er for troende til å forstå bompengeprotester.

Senterpartiet-vinden representerer det sunne, konservative Norge. Det finnes bra folk også i Høyre og FrP, de er bare ikke synlige.

Den virkelige ekstremismen finnes blant MDGs velgere. De viser tegn på å være en sekt. Marie Lan Bergs kampanje mot bilen minner meg om Pol Pot. Røde Khmer tømte byene for folk. Berg kommer til å gjøre sentrum i Oslo dødt.

Det sier noe om oppløsningen av Ap at en erfaren politiker som Espen Barth Eide kunne tenke seg samarbeid med MDG.

De vanlige målestokkene for hva som er normalt og hvem som hører hjemme hvor, er for lengst utdatert.

Vi seiler i helt ukjent farvann.

 

 

 

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!