Sakset/Fra hofta

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif (som ikke gav Anniken Huitfeldt hånden) omfavner Kinas utenriksminister Wang Yi i Beijing den 26. august 2019. Foto: How Hwee Young / AP / Scanpix.

Kina vil investere et beløp svarende til 280 milliarder dollar i Irans olje- og gassindustri og 120 milliarder dollar i Irans infrastruktur, det hele som ledd i en avtale de to landene inngikk i 2016, skriver The Times.

The cash injection, part of a $400 billion agreement reached between the two countries in 2016, has been confirmed in a visit to Beijing by Mohammad Javad Zarif, Iran’s foreign minister, according to the respected trade magazine Petroleum Economist.

Bekreftelsen er ufrivillig for kinesernes vedkommende: Avtalen som sådan har vært kjent, men det konkrete innholdet i den er ikke beregnet på offentliggjøring, sier en høytstående kilde med kontakter i Irans oljedepartement til Petroleum Economist.

Lekkasjen avslører at Kina tar sikte på et dypt samarbeid med Iran, et klart tegn på en opptrapping av Kinas økonomiske og geostrategiske krig mot USA og Vesten. Iran blir altså en viktig partner på det kinesiske laget i denne nye kalde krigen.

Som gjenytelse for investeringen – som er i samme størrelsesorden som Irans BNP, eller Norges for den del – får Kina minst 12 prosents rabatt på oljeprodukter og fortrinnsrett på på nye prosjekter i bransjen, og betaling skal i hovedsak skje med den kinesiske valutaen yuan.

China will avoid paying in dollars by using its own currency, the yuan, along with “soft currencies” earned from international trade in weaker economies such as those in Africa. It is a long-held dream in China that the yuan will one day challenge the dollar as an international and reserve currency.

Avtalen omfatter også utplassering av kinesisk sikkerhetspersonell:

A significant clause allows the Chinese to station up to 5,000 security personnel in Iran to protect its investments, with more to guard supply lines, including in the Gulf.

Hemmeligholdet av oljeinvesteringen skyldes trolig at kineserne ikke ønsker å provosere USA for mye, og Kina forsøker seg da også med en delikat balansegang: Investeringen vil bli planlagt med sikte på å eksponere kinesiske selskapet minst mulig for konsekvensene av brudd på de amerikanske sanksjonene mot Iran, skriver The Times.

Kineserne har heller ikke gått av veien for juks for ikke å bli rammet av USAs sanksjoner:

It is an open secret that Iranian vessels are transferring oil to Chinese tankers at sea, with their satellite transponders turned off to avoid detection.

I den nye kalde krigen mellom USA og Kina tar kineserne naturligvis sikte på å få så mange vestlige land som mulig over på sin side.

Håndteringen av disse ambisjonene, som i starten vil fremstå mer som innynding overfor de største økonomiene i Europa (og bøllete adferd overfor de mindre), blir et av de sentrale utenrikspolitiske spørsmålene i vår verdensdel utover i det 21. århundre.

Hva slags alliert ønsker Norge å være denne gangen?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.