Sakset/Fra hofta

Det blåser en vind av politisk galskap over Norge. Det meste av verdier og rettigheter kan nå ofres på det «grønne alteret». I Dagsnytt 18 på NRK tas det til orde for at unge, grønne velgere skal telle mer enn eldre velgere. De eldre stemmer nemlig ikke grønt. Dette ble faktisk sagt i fullt alvor.

Utbasunering av daglige porsjoner med det mest hodeløse vrøvl begynner etter hvert å bli et sikkert kjennetegn ved programposten Dagsnytt 18. Så også mandag 26. august.

Utgangspunktet for denne lett bisarre debatten var at en statsviter ved navn Anne Heyerdahl (i samarbeid med sine foreldre…) hadde fått slippe til med en kronikk på nettstedet NRK Ytring. Ved å lese en undersøkelse foretatt av klimasenteret Cicero, hadde hun funnet ut at eldre velgere ikke var så bekymret for klimaet. Det fikk alarmen til  gå hjemme hos familien Heyerdahl – og senere i NRK.

De unge mer «bekymret» 

Siden unge velgere er langt mer «bekymret» for påståtte klimaendringer, isen på Grønland, isbjørnene, jordens snarlige undergang osv., mente Heyerdal at de unges stemmer kanskje bør vektes til å telle mer i valget. Det bør i alle fall utredes, presiserte hun. Logikken skal da være at de som er voksne/eldre i dag, ikke er så opptatt av den litt mer fjerne fremtiden de unge vil få i fleisen om noen tiår.

«Voksne velgere må tenke på mer enn seg selv, og stemme på vegne av barn og unge», forkynner Heyerdahl.

Mot seg i studio har hun tidligere LO-størrelse Jan Davidsen, som på sine eldre pensjonistdager er blitt leder for Pensjonistforbundet. I denne posisjonen gjør han generelt en påfallende, ja rent ut bemerkelsesverdig blek innsats. De som ansatte den gamle fagforeningskjempen til jobben i Pensjonistforbundet, hadde temmelig sikkert sett for seg en helt annen glød og fart i eldresaken etter at han var på plass.

Men Davidsen har rett og slett virket, ja, nettopp pensjonert. Sikkert til glede og lettelse for hans gamle kamerater i de rødgrønne partiene. Det siste de hadde ønsket seg, er selvsagt en kampvillig, ny eldregeneral som kunne tatt fokus bort fra tradisjonelle, rødgrønne hjertesaker. Med Davidsen sittende bak roret, er pensjonistsaken godt parkert på sidelinjen noen år og et par valg til.

Det lett tafatte inntrykket formidlet han også i denne debatten, der han rett nok mumler noe som eldrediskriminering, men ellers stort sett er enig i alle tanker om nødvendigheten av å prioritere det «grønne skiftet».

Hans hovedbudskap er at alle partier har en form for grønn politikk, og at det ikke er så enkelt å si at den ene er bedre enn den andre. Men – grønt skal det altså være. Også Davidsen er «bekymret».

«Det blir et lite feilglipp her, og vi i Pensjonistforundet har laget et lite hefte», opplyser Davidsen. Det lukter ikke akkurat krutt.

Angrep på demokratiet

Noen frisk debatt om de grunnleggende spørsmålene dette faktisk berører, ble det dermed ikke. Den engasjerte statsviter Heyerdahl henviser til institusjonen Cicero i nærmest annenhver setning, åpenbart i den tro at dette er en slags garantist for sannhet og seriøsitet.

De som har fulgt klimadebatten med kritisk blikk, vet at Cicero tvert imot er en tvers igjennom partisk leverandør av lettvint demagogi til støtte for ensidig og helt unyansert klimaalarmisme. Man har forstått at det er der pengene ligger, det er dette man «må mene» for å kunne stikke sitt sugerør dypest mulig ned i kassen for offentlige bevilgninger. Money talks.

Det man ikke tar opp, er at dette i praksis er et forslag om å avskaffe det mest grunnleggende av alle demokratiske prinsipper:             Én person, én stemme.

Brått skal man vurdere å «vekte» stemmer basert på hva noen (i dette tilfelle statsviter Heyerdahl m. familie) mener er gode og dårlige holdninger i ulike deler av befolkningen. Skal det foretas tilsvarende vektinger i andre saker også, basert på hvem som berøres mest?

Det har tidvis vært luftet tanker her og der om at stemmer skulle vektes på grunnlag av objektiv kunnskap, at man målte hva folk visste om samfunn, politikk og ulike, aktuelle saker.

I en slik modell ville imidlertid nettopp de unge etter all sannsynlighet komme temmelig dårlig ut. Det forstår man raskt ved å se og høre diverse ungdomspolitikere demonstrere sin mangel på samfunnsforståelse og sitt fravær av praktisk erfaring fra noen sammenheng av betydning. Men disse tanker har som seg vel hør og falt til jorden i møte med de demokratiske grunnprinsippene vår forfatning er bygd på.

Kanskje heller de eldres stemmer burde vektes tyngre?

Anne Heyerdahl henger seg opp i at folk over 45 ikke er så opptatt av klimaspørsmålet. Det er et stort problem, slik hun ser det, og bør derfor muligens egentlig diskvalifisere denne gruppen fra full innflytelse i valgene.  Men hun reflekterer tydeligvis ikke ett sekund over at det nettopp er denne aldersgruppen som har sett tilsvarende hysteribølger tidligere.

Det er de over 45 som har erfart at vær og klima er noe som rett og slett er i konstant endring. Det er de som har lært seg å gjennomskue lettvint propaganda av den typen som går rett hjem hos de unge, uerfarne og kunnskapsløse.

Hvis hun på død og liv er ute etter stemmevekting basert på klimasaken, burde vel sant å si all rimelig fornuft tilsi at hun heller gikk for å la de eldres stemmer veie tyngre?

Grønn fascisme?

Det mest skremmende med dette tøvete utspillet, er at man får bevist hvor dypt det grønne hysteriet stikker.  Det meste av verdier, prinsipper og rettigheter kan ofres på det grønne alteret. For her skal ingen midler skys, den formidable vitenskapskvinne og samtidstenker Greta Thunberg har tross alt fastslått som et ubestridelig faktum at jorda går under i 2030!

Det at grønne ekstremister fra MDG og andre, livsfjerne organisasjoner/partier sysler med totalitære tanker om å kneble kritiske røster i klimadebatten, det trenger ingen være i tvil om. Statsviter Heyerdahls temmelig patetiske utspill er bare ett enslig symptom. Det ulmer en farlig sykdomsutvikling som er i ferd med å bre om seg mange steder i politikken.

Fascismen er i ferd med å iføre seg nye klær. Aner man en grønnfarge der?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.