Sakset/Fra hofta

Den italienske regjeringens konsekvente avvisninger av NGO-skip med migranter som ber om en havn i Italia, har den senere tiden fått flere av disse til å prøve seg på Malta i stedet, og ikke sjelden lykkes det.

Som Reuters nylig meldte, fikk 40 migranter søndag gå i land på Malta fra skipet «Alan Kurdi», som tilhører den tyske NGO-en Sea-Eye, etter at Italia onsdagen i forveien hadde nektet dem ilandstigning på Lampedusa.

Migranter ombord på «Alan Kurdi» venter på at NGO-skipet skal legge til kai i Valletta på Malta den 7. juli 2019. Foto: Darrin Zammit Lupi / Reuters / Scanpix.

Etter at Tyskland grep inn i saken, aksepterte Malta ta imot de 40 migrantene, på den betingelse at de ikke ville bli værende på øya.

A group of 40 migrants rescued by a German charity ship landed in Malta on Sunday and will be taken care off by other European Union member states following a deal negotiated by Germany.

Late on Saturday, Maltese Prime Minister Joseph Muscat announced a deal had been reached with the European Commission, following a request by Germany.

Man kunne således ha øynet en ny form for automatikk: Migrantene plukkes opp utenfor Libya og NGO-ene nekter å sette dem i land i Libya eller Tunisia, for deretter forgjeves å be Italia om en havn, for siden å få ja på Malta fordi Tyskland klarer å overtale en større eller mindre gruppe EU-land til å fordele migrantene mellom seg i de politiske kulissene.

Men automatikken uteblir: Malta sier nå nei til å gi en havn til skipet «Open Arms» tilhørende den spanske NGO-en Proactiva, som plukket opp 121 migranter i Middelhavet den 1. august, etter at Italia allerede hadde gjort det samme.

Foto: Mediterranean Hope / Twitter.

Den spanske regjeringen har ikke bedt EU-kommisjonen om å kontakte unionens medlemsland med sikte på å finne en løsning, skriver La Repubblica.

Spanias passivitet i saken som involverer et spansk NGO-skip, står altså i kontrast til Tysklands inngripen i saken som involverte et tysk sådant. Tilsynelatende kan Spania, som selv har iverksatt tiltak for å begrense migrasjonsstrømmen dit til lands, styre sin begeistring for det Proactiva holder på med.

Det kan altså virke som om Italias standhaftighet i saken har fått andre EU-land til å erkjenne at de selv blir sittende med svarteper.

Denne utviklingen reiser spørsmålet om hva som vil skje så snart det norske skipet «Ocean Viking» befinner seg i Middelhavet med en ny last migranter som er sendt på havet av menneskesmuglere i Libya.

Foto: MSF Sea / Twitter.

Gitt at den utenriks- og sikkerhetspolitiske autisten Tyskland er den norske regjeringens politiske forbilde, er det grunn til å tro at Norge vil ta et europeisk initiativ til en fordelingsplan, som vanskelig vil kunne unngå å involvere vårt eget land.

Proactiva ser forøvrig ut til å ha iverksatt en propagandakrig mot den nye italienske sikkerhetsloven, som åpner for millionbøter i euro dersom migrantskip legger ulovlig til land. Den spanske NGO-en har tatt i bruk en hashtag på italiensk som lyder #megliomultatichecomplici, som betyr «heller bøtelagt enn medskyldig».

Med det forsøker Proactiva for det første å bidra til politisk kamp mot den nye loven i Italia, og for det andre å oppfordre NGO-ene til å trosse den italienske sikkerhetsloven og risikere de varslede kjempebøtene.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.