Kommentar

Kálfalækjarbók er variant av Njåls saga. Les mer om de ulike variantene her.

Hva handler integrering om? Når man lytter på dagens politikere og kommentatorer får man et bestemt inntrykk av det hele handler om jobb og språk, det og ingenting annet. De historiske analysene er borte, det er ingen som spør hva vi selv var engang og hva som har formet oss.

Undertegnede har brukt sommeren på blant annet å lese Njåls saga og John W. Iddengs Romerrikets historie. Begge forteller om samfunnet før vi ble kristne, og spesielt er det fascinerende å lese Njåls saga. Njåls saga handler om tiden før og etter kristningen av Island, det vil rundt år 1000 etter Kristus og på Island er det mange som mener at en islending bør lese deler av, eller hele, boka hvert år. Og jeg kan forstå det, for sagaen gir leseren et dypdykk i en kultur som nå er oss fremmed, og som jeg håper forblir fremmed. Det handler om vold, ære, blodhevn og et lovverk der makt og innflytelse er avgjørende for å overleve. Men mitt i denne grenseløse voldsspiralen kommer kristendommen til Island, og selv om kulturen ikke ble endret i løpet av én dag, ble det sådd en spire til ny tid, en tid for tilgivelse og forsoning.

Med tanke på vår egen debatt om integrering av nye kulturer, er det svært spennende å lese hvordan islendingene forstod konflikten mellom den tradisjonelle kulturen og kristen tro, og Njåls saga forteller:

Dagen etter gikk begge parter til Lovberget, og hver part nevnte vitner, de kristne og hedningene, og hver part sa seg fri fra den andre partens lover. Da ble det så mye bråk på Lovberget at ingen kunne høre hva den andre sa. Så gikk folk bort, og alle så for seg at det ville ende i full forvirring.

De kristne valgte Side-Hall til sin lovsigemann. Hall gikk da for å møte Torgeir gòde fra Ljosavatn og gav han tre mark sølv for at han skulle si fram loven. Det var dristig, for han var hedning.

Torgeir bredde en fell over hodet og lå hele dagen uten at noen snakket med ham. Neste dag gikk menn til Loverberget. Da bad Torgeir om stillhet og sa: «Det ser ut til at våre saker har kommet i et vanskelig uføre når ikke alle har de samme lovene. Om vi bryter loven i to, bryter vi også freden, og det vil vi ikke kunne leve med. Nå vil jeg spørre dere kristne og dere hedenske menn om dere vil godta den loven jeg sier frem.» Det sa de alle at de ville, og han bad dem sverge på det.

«Det står først i loven», sa han, «at alle skal være kristne her i landet og tro på  én gud: far, sønn og hellig ånd, og slutte med all avgudsdyrking, ikke bære ut barn og ikke spise hestekjøtt….Hedningene mente de var stygt svekte, men troen ble nå tatt opp i lovene, og alle i landet ble kristne.

Det er to forhold som er viktige å være oppmerksom på med tanke på det som fant sted på Island, det ene gjelder konsekvensene på det menneskelige plan og det andre på det overordnede samfunnsmessige planet.

Den som leser Njåls saga blir introdusert for et samfunn der ære og hevn er pilarene for mellommenneskelige relasjoner, der hustruer ansetter tjenere med hensikt å bruke dem som drapsmenn. Det var et samfunn uten tilgivelse, men balanse i makt og ære (ikke ulikt muslimske samfunn). Med kristendommen ble det derimot introdusert en Gud som forkynte om synd, men som samtidig var villig til å tilgi mennesket alt, og da ble det en naturlig konsekvens at mennesket også begynte å tilgi sine naboer. Det er grunnen til at den gamle hevnkulturen forsvant, og et nytt sinnelag vokste fra.

Vel så interessant er forståelsen av motstridende lovverk. Islendingene forstod at et land ikke kunne ha to lovverk. For det første visste de at menneskets atferd var et resultat av loven, for det andre visste de at etiske spørsmål kun kan løses ut fra en felles virkelighetsforståelse. Kristen tro og lov kunne rett og slett ikke integreres i et hedensk samfunn. Dette var ikke et utslag av fobi mot kristen tro, slik vi ville sagt i dag. Det handlet om en dyp forståelse av troens funksjon.

Med tanke på vår egen debatt knyttet til integrering av islam, er det derfor mye å hente fra vår egen historie. Kristendommen er ingen lovreligion, men har entydige rettslige implikasjoner. Menneskeverdet, likheten innenfor Gud og vårt møte med Jesus Kristus, står i like stor motsetning til islams lov, sharia, som den gjorde mot islandsk lovgivning. Det betyr ikke at en enkelt muslim ikke kan fungere fint i Norge, men sharia, og som mange mener er kjernen i islam, kan ikke integreres i vår lov.

Religion er ikke et spørsmål som tilhører privatlivet. Det forstod folket på Island for 1000 år siden. De visste troen handlet om alle forhold, men først og fremst om landets fred. Dagens politikere synes å ha litt vanskeligere for å forstå disse spørsmålene. De tror de kan erstatte troen på Gud med staten, og forventer at mennesket fortsatt vil opptre som om de var kristne, med forståelse av synd og tilgivelse og samtidig leve side om side med alle andre troende. Men staten kan aldri få en slik rolle, staten vil aldri kunne gi noen dårlig samvittighet ut fra flyktige ideologiske standarder, og vil heller aldri ha evnen til å tilgi. Hva vi  ender opp med, dersom vi fjerner kristen tro, og står igjen med en  sekulær stat og ikke-troende nordmenn, samt en stor mengde muslimer, orker jeg derfor ikke engang å spekulere på.

Noen hevder at vi ikke skal tro på det som står i gamle bøker, men det er på tide å lese de gamle islendingesagaene, konfliktene var de samme da som nå, og løsningen er den samme. Bryter vi loven i to, bryter vi også freden.

 

 

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: