Sakset/Fra hofta

Dagsnytt 18 ville debattere masseslagsmål i dag. Med seg hadde programleder Sverre Tom Radøy operasjonsleder John Roger Lund fra Politienhet Øst, Christian Tybring-Gjedde, Raymond Johansen og rapperen Mikal Bøckman, som vokste opp på Søndre Nordstrand.

Førstemann ut var John Roger Lund, som uttrykte bekymring over at ungdommen (opp til 25 år!) gikk til angrep på politiet, og at dette var begynt å bli vanlig.

Hvorfor ikke bare si det som det er? Det er innvandrergutter som står bak alle masseslagsmålene.

Verken politimannen eller programlederen nevnte med et ord at de som slåss, er innvandrergutter. Dét måtte Christian Tybring-Gjedde opplyse seerne og lytterne om.

I masseslagsmålet på Bogerud (det ble understreket at dette var et rolig sted i Oslo) deltok det rundt 20 innvandrerungdommer. Disse truet politiet med machete og gikk også til angrep. Hele 17 patruljer (34 politifolk) pluss et politihelikopter måtte til for å få kontroll på ungdommene. Det er vel alle som er på jobb midt på sommeren i Oslo? De har jo sommerstengt flere stasjoner.

Politiet tror fremdeles at dialog kan «løse» problemene. De må bare finne ut hva uoverensstemmelsen bunner i. Som om noen av slåsskjempene med machete har tenkt å fortelle politiet dét. Aller minst de som ikke har machete.

Raymond Johansen mente at kriminaliteten kom fra fattigdom. Innvandrerforeldre hadde ikke så mye tid til å ta seg av barna, mente Johansen, men ordla seg slik: De har ofte 2-3 jobber og mange barn. Som vanlig ville Raymond Johansen legge skylden på FrP og fremheve solskinnshistorier som viste hvor bra alt gikk. En av dem dreide seg om en somalisk mor som satt ute på en stol og fulgte med barna som lekte.

Dette bet ikke på Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde ramset opp en lang liste over fritidstiltak som rettet seg mot innvandrerungdommen. Men det fungerer ikke, sa han, for det er foreldrene som svikter. Han ga for mange år siden ti råd til innvandrerforeldre:

1. Snakk norsk til barna i hjemmet.

2. La barna se på norsk barne-tv og lytte til norsk radio.

3. Les norske eventyr og barnebøker for barna.

4. La barna (jenter og gutter) besøke klassekamerater, overnatte hos venner og delta i bursdagsfeiringer (sosialiseringen skjer utenom skoletiden).

5. Engasjer dere i barnas skolehverdag gjennom foreldremøter og FAU.

6. Ikke send barna på Koranskoler etter skoletid, la barna heller bruke denne tiden til lekselesing og lek.

7. Vær aktive i nærmiljøet – delta i idrettslagene, musikkorpsene og på dugnadene.

8. Slutt å ta med barna på månedslange ferier i opprinnelseslandet.

9. Slutt å importere ektefeller og la barna deres få gifte seg av kjærlighet.

10. Frigjør døtrene deres. La dem få prøve seg fram i det norske samfunnet – ikke legg kulturelle eller religiøse restriksjoner og begrensninger på deres frihet.

Disse gode og fornuftige rådene for integrering ble av Rød Ungdoms Seher Aydar stemplet som stalinistiske.

Mikal Bøckman sa at ingenting av det de andre hadde sagt på Dagsnytt 18, var relevant. Han mente vel også at siden Christian Tybring-Gjedde ikke bodde på Søndre Nordstrand, så hadde han ikke peiling på noe som helst. Bøckmans far hadde fire jobber for å brødfø familien! sa han. Men Bøckman vet mer om kriminalitet blant innvandrerungdom enn de fleste, han knivstakk selv en person på Grønland da han var 21 år. Men det var i selvforsvar (han hadde allerede rulleblad), og han var heldig som ikke ble drapsmann.

De kriminelle er ofrene, og alt er det norske samfunnet sin skyld.

Bøckman har tidligere sagt at mange unge tyr til kriminalitet på grunn av en følelse av utenforskap. De blir dyttet ut i utenforskap, sier han. Utenforskapet består visst i at man ikke har like fine ferier eller like dyre boblejakker. Og at det var for strenge krav på skolen. Omtrent som det var å vokse opp på Oslo øst på 1970-tallet, altså. Bortsett fra at vi ikke knivstakk, brente biler eller drev med narkosalg.

Man blir ikke automatisk kriminell av å ha dårlig råd. Dette er et elendig argument og et nedverdigende syn på folk som har det økonomisk trangt av mange ulike årsaker. Det hjelper naturligvis ikke på familieøkonomien at fruen ikke jobber, men får seks barn isteden. Men slikt er det ikke lov til å si uten at man blir uglesett. Det er jo kultur.

Dagsnytt 18