Sakset/Fra hofta

15-åringen. Foto: Politiet

En 15-åring i Stockholm ville gjerne gjøre godt igjen for å ha ødelagt vennens moped. Han gjør ferdig prøven på skolen, stikker ut i langfri, henter en skarpladd pistol og går inn i en butikk for å «hente penger».

15-åring pistolrånade butik på lunchrasten

Hverdagsscene fra Sverige: I butikken står en innvandrer som ikke har lyst til å miste surt tjente penger. Men han ser våpenet, og han hører lyden da en patron glir inn i kammeret.

Innehaveren spør seg selv: – Jag har flytt hemifrån. Vilket land har jag hamnat i?

Den replikken er det flere som har kommet med. De har flyktet fra Midtøsten, men opplever at Sverige begynner å ligne mer og mer på det de flyktet fra: våpen, klaner, kriminalitet, beskyttelsespenger, sanseløs vold.

Det er normaliteten i 15-åringens oppførsel som er det mest skremmende: Han ville gjerne gjøre godt for seg overfor vennen, derfor hentet han pistolen og stakk ut i lunsjen.

– Jag tänker jag hjälper dem nu. Så gick jag och hämtade pistolen.

Det gikk ikke helt som planlagt. En bygningsarbeider så hva som skjedde og gikk inn og hjalp eieren. Sammen fikk de overmannet gutten, som ennå ikke var tøff nok til å bruke våpenet. Men det vet man aldri. Et våpen kan også gå av når man slåss.

Men hva gjør man? Legger seg ned? Har våpen eller balltre under disken?

Gutten påsto i retten at han ikke var sikker på om det var en softgun eller ekte vare. Han og kameraten hadde «funnet» våpenet. Akkurat den forklaringen kjøpte ikke retten. Foto: Politiet

Normalitetsbegrepet får et annet innhold, og denne normaliteten slår også inn i Norge og Danmark: Før var bilbranner en sjeldenhet, nå blir det mer og mer vanlig. Til slutt blir det notiser. Men vanlige folk er ennå forskrekket. De forstår at når biler begynner å brenne, er det et signal.

Det spesielle med Sverige er at myndighetene nekter å innse at de står overfor et nytt fenomen.

Retten slår fast at det var et ran med forhøyet risiko, med mange mennesker i området – «risken för att någon skulle komma till allvarlig skada var stor. Han ska därför dömmas för grovt vapenbrott» – og man tenker at her må det bli streng straff.

Men også straffesystemet har utviklet sin egen normalitet, eller skal vi heller si abnormalitet:

Straffvärdet för brottsligheten han döms för motsvarar nästan tre års fängelse, men på grund av hans låga ålder landar straffet istället på ungdomsvård kombinerad med 110 timmars ungdomstjänst.

Norge er i ferd med å utvikle den samme abnormaliteten. Det går litt saktere, men vi tar innpå. Metoden er: Kall fenomenene noe annet, så systemet ikke behøver å ta problemene på alvor. Politiet er i ferd med å utvikle en slik abnormalitet, og rettsvesenet følger opp.

Ting blir ikke tatt på alvor.

Dermed vokser abnormaliteten.

It takes two to tango.

 

 

 

Hvis du skal lese en roman som beskriver oppløsningen av Europa, skal du lese Jean Raspail. Boken er skrevet i 1973 og beskriver med profetisk klarhet det vi nå opplever

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.

 

Og hvis du mener at Document trengs, skal du støtte oss.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.