Sakset/Fra hofta

Når NRK Dagsrevyen kan kjøre et langt innslag om at utsendte asylsøkere får vende «hjem til Norge igjen», da er det duket for full fest på tv-skjermen.

Det var to usedvanlig fornøyde programledere som ønsket velkommen til Dagsrevyen tirsdag 18.6. For her kunne Ingvild Bryn og Tom Nilssen forkynne det glade budskap ut til de tusen hjem: Abbasi-søsknene var gjenforent med sin (tidligere bevisstløse) mor på sykehuset A-hus utenfor Oslo.

«Barna landet på Gardermoen litt før klokken 17 i dag», opplyste en gledesstrålende Ingvild Bryn. Det faktum at to av disse «barna» er henholdsvis 20 og 22 år, snakkes det ikke noe videre om. Den tredje av søsknene er 16, så heller ikke hun er noe småbarn, akkurat.

Det fortelles ikke noe mer om helsetilstanden til moren, som på forunderlig vis falt om i bevisstløs tilstand i det øyeblikk den lenge utsatte utsendelsen fra Norge var i gang. Er hun fortsatt bevisstløs? Hvor syk er hun egentlig? Hva med det forhold at hun mystisk nok ble rammet av en tilsvarende, svært beleilig bevisstløshet også forrige gang familien skulle sendes ut?

Ingen kritiske spørsmål stilles. Nå skal vi alle bare være veldig, veldig glade.

Lars Haltbrekken og de mørke sider

Det settes så over til nettopp sykehuset, der (kanskje ikke så overraskende) SV-politiker Lars Haltbrekken befinner seg, klar til å intervjues av NRK. Heller ikke han blir stilt spørsmål om dette med morens diffuse sykdom. Han kan imidlertid fortelle at familien Abbasi nå «trenger ro, og er glade for å være hjemme igjen».

«Hjemme» er da selvsagt Norge, skal vi forstå, det landet de er utvist fra etter svært grundige og omfattende juridiske prosesser som har pågått i en årrekke.

Haltbrekken forteller nærmest harmdirrende at denne utvisningssaken viser «den mørkeste siden av norsk asylpolitikk».

Han tenker da kanskje på at familien Abbasi har fått oppholde seg i årevis i Norge uten grunnlag, at de har fått alt noen kan drømme om av kostnadsfri bistand, oppfølgning og støtte fra alle hold, at de tre «barna» har fått utdanning – og at hele gildet med kost og losji er bekostet av norske skattebetalere? Ja, dette høres «mørkt» ut.

NRK-reporter Ola Mjaaland har ingen bemerkninger til den beskrivelsen.

Var vi ferdige med Abbasi for i dag, da, tro? Langt ifra. NRK Dagsrevyens asyl-maskineri er så vidt kommet i gang.

Alle hjerter gleder seg

Det blir litt 17. mai-feiring over denne sendingen. Nå settes det nemlig over til Trondheim, der vi får inntrykk av at det handler om en by i glede over det som har skjedd. Barn har tatt fri fra skolen, og vi får se at de går i noe som kalles «hjertemarsj» til ære for de utviste afghanerne som har klart å klamre seg fast til Norge litt til. Det bæres papp-hjerter for å vise kjærlighet og varme.

Ingen kritiske røster høres, ingen henger seg opp i at familien ble utvist allerede 25. mars 2014. Nå skal det bare feires.

En skolejente intervjues og sier at hun synes det er fælt at noen utvises etter å ha vært her så lenge. Grunnen til at de har «vært her så lenge», nemlig at de har benyttet alle triks i boken for å lure seg unna lovlige utvisningsvedtak, berøres selvsagt ikke av reporteren. Dét skulle vel tatt seg ut.

Man intervjuer også (selvfølgelig) familiens advokat, Erik Vatne, som sier at hele saken må «gås etter i sømmene».

Han synes åpenbart at familien er utsatt for stor urett – ja, et overgrep – når den er blitt utvist i tråd med normale retningslinjer og et rettskraftig vedtak. Hvem har betalt hans honorarer i saken?

Ingen får heller anledning til kommentere Vatnes underlige utspill.

Det fortsetter med nye innslag – nå fra et formannskapsmøte i Trondheim kommune der blant andre ordfører Rita Ottervik (Ap) får si sin mening. Man kan jo bare gjette hva den går ut på, og hvor mange kritiske spørsmål hun stilles av NRK i den forbindelse.

Avslutningsvis blir så leder for politiets utlendingsenhet, Arne Jørgen Olafsen, «grillet» av en pågående programleder Ingvild Bryn. Vi får forståelsen av at norske myndigheter bør skamme seg over at Abbasi-familien har fått gjennomgå alt dette, stakkar. Det lyser av indignasjon i Ingvild Bryns øyne.

Olafsen holder dog hodet kaldt og rir Bryns useriøse spørsmål av, samtidig som han uttaler seg påfallende forsiktig. Han aner trolig at hele saken nå er politisk sprengstoff, og at karrierer fort kan få en smell for den som ikke spiller rollen som tilstrekkelig «medmenneskelig» i medienes øyne.

Vi har nok dessverre bare sett begynnelsen på denne mediefarsen.

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.