Sakset/Fra hofta

22. juni går Pride paraden av stabelen med oppstart på Grønland i Oslo. Da Katie Hopkins var på besøk i Oslo i mai satte hun sinnene i kok blant de nye hipsterne som har flyttet dit. Grønland var trygt, Grønland har vinbarer, Grønland har homofile, Grønland har blonde damer som jogger i bakgrunnen av Katie Hopkins. Det var ikke måte på hvor trygt og flott det er blitt på Grønland.

Men slik ser jo ikke virkeligheten ut. Kan hende vil det med tiden bli nok hipstere til å fordrive innvandrerne som dominerer bydelen nå, men foreløpig kan det bli tøft å leve side om side. Dette opplevde Susanne Demou Øvergaard som heiste et nyinnkjøpt regnbueflagg i bakgården på Grønland. Hun leder Skeiv Verden og bor selv i bygården.

Regnbueflagget ble oppdaget av to menn og de kom for å ødelegge det. De ble truende da naboer kom til for stanse dem.

– De ropte «Jævla rævpulere, vi skal ikke ha sånne flagg på Grønland», mens de syklet gjennom gården med flagget, sier hun til NRK.

Naboene hang opp et nytt flagg, men dette ble også stjålet i løpet av kvelden. Et av flaggene ble senere funnet revet i stykker i en busk.

– Det er guffent og ubehagelig for oss som bor her i bydelen, men jeg er ikke overrasket, sier Demou Øvergaard til NRK.

– Hvorfor ikke?

– Fordi jeg til stadighet opplever kommentarer og blikk i mitt eget nabolag. Noen ganger tør jeg ikke leie kjæresten min i hånda her på Grønland.

Det er ikke første gang at Øvergaard opplever hets fra parallellsamfunnet:

For to år siden opplevde hun noe lignende da hun og noen venner gjorde seg klare for Pride-paraden. Flere menn kom inn i bakgården, dyttet dem inntil veggen og ropte «jævla lesber», forteller hun.

I 2015 ble en bil sett kjørende med IS-flagg på Grønland. Disse holdningene er sjelden noe som «går over».

Ideen om mangfold og flerkulturell harmoni lever i beste velgående blant store grupper av nordmenn uansett hva de blir utsatt for. De klynger seg til idealistiske ideer om at folk vil forandre seg bare de har bodd i landet lenge nok. Når man gir opp 1. generasjon så håper man på 2. generasjon osv.

Når idealistene endelig blir skuffet, så er det for sent for samfunnet. Da er ikke Norge lenger det landet som nordmenn bygget og elsket. Vi ser skuffelsene i Sverige med noen blaff av «Jimmie moments». Jeg kan ikke engang komme på en norsk politiker som kan skape slike «moments» og tilsvarende assosiasjoner i norske hoder.

Og dét er virkelig deprimerende.

NRK

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her