Sakset/Fra hofta

En av tankerne som står i brann. Det ser rimelig dramatisk ut. Mannskapene er evakuert fra begge skip. Foto: Reuters/Scanpix

Nervene begynner å bli frynsete. Forrige måned ble fire tankere truffet av eksplosjoner i vannskorpa, utløst av magnetminer. I dag ble to tankere truffet, visstnok av torpedoer i det ene tilfellet.

Noen ser ut til å ville fremprovosere «noe» og dette «noe» kan godt være krig.

De gjentagne angrepene og forvirringen om hvem som står bak,, skrur stemningen i været.

USA har sagt at Iran sto bak, men det virker ikke som om USA legger all sin tyngde bak.

Hvorfor skulle Iran angripe to tankere samtidig som Japans statsminister er på besøk? Det rimer ikke.

Kan det være Saudi-Arabia som forsøker å lure Trump til å ta et oppgjør med erkerivalen?

Den muligheten eksisterer.

Samtidig: Raketten som slo ned på en flyplass i Saudi-Arabia onsdag var reell nok. Den kom fra houthi-militsen i Jemen. Hvorfor provoserer houthiene Saudi-Arabia? Forrige måned traff en rakett en oljeledning.

I motsetning til hva de Trump-hatende mediene fantaserer om: Trump ønsker ikke å bli trukket inn i en krig i Midtøsten. Hans politikk er tvertom å trekke USA ut av militære engasjement. Kostnadene har vært astronomiske og USA har ikke fått særlig mye igjen.

Det er kun ett område hvor USA tar hanskene av: Iran skal ikke få atomvåpen. Ved mistanke om noe slikt er «all bets off» som amerikanerne sier. Da kan alt skje.

Men angrepene på tankere i Persiabukta er noe annet.

Men hva?