Tavle

Marian Abdi Hussein (SV). Stillbilde: stortinget.no

Onsdag denne uken stilte SVs Marian Abdi Hussein på Stortingets talerstol iført symbolplagget hijab.

Ikke alle vet hva hijaben ble lansert for å symbolisere. De forstår ikke at å stille på Stortingets talerstol i dette plagget er en hån mot alt Stortinget representerer.

Hijaben ble lansert av ytterliggående islamistiske etno-nasjonalister på 1920-tallet i Egypt.

Plaggets funksjon var og er, den gang som i dag, å vise avstand og forakt overfor vestlige verdier, gjennom å markere tilhørighet til islam.

Vestlige verdier som hijaben markerer avstand til er likeverd, folkestyre, religionsfrihet og ytringsfrihet. Ting som er nedfelt i den norske Grunnloven.

Bak kvinnen i hijab henger Oscar Wergelands «Eidsvold 1814». Det store maleriet viser Riksforsamlingen på Eidsvoll, samlet for å underskrive nettopp denne Grunnloven.

Menneskene som er avbildet, var samlet for å etablere et fritt land med folkestyre, ytringsfrihet, religionsfrihet og en maktfordeling mellom en dømmende makt, en folkevalgt lovgivende makt og en utøvende makt utgått fra denne.

Ikke sharia og prestestyre, hvor religionen er den lovgivende, dømmende og utøvende makt – innsatt av Gud og ikke folket.

Hijaben ble lansert for å vise tilhørighet til sistnevnte styresett, det islamske, i protest mot, forakt for og som en hån mot vestlige verdier.

Hijaben er et sterkt symbol på islams oppfatning av sin egen moralske overhøyhet.

Den ytrer: «Våre kvinner er tildekket. Vi har kontroll på våre kvinner. Det har ikke dere. Våre kvinner er ærbare. Det er ikke deres – vestlige, likestilte, frie, stemmeberettigede – kvinner. Vår sharia-styrte ideologi trumfer deres folkestyrte idealer.»

Hijaben er en hån mot vestlige verdier, alt Stortinget og folkestyret står for og mot menneskene i verket den poserer foran.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her