Kommentar

Mediene kappes om å overgå hverandre med «spennende vinklinger» om klimaet. Og resultatene blir mer og mer bisarre. Et nytt bidrag fra TV 2 føyer seg inn i rekken.

Målet synes å være å få folk med minst mulig kunnskap til å stå frem og være mest mulig høylytt «bekymret» for klimaet. Det som mangles av kunnskap, tas igjen i form av rikelige mengder «følelser», tåketale og ikke minst «engasjement».

Medienes «klimaeksperter»

Mediene har i senere tid radet opp politikere, pressefolk, såkalte kulturpersonligheter og diverse kjendiser til å mene noe om dette temaet. Resultatet er mer kuriøst enn informativt, for å si det forsiktig. De har kanskje ikke så mye å lære bort om naturvitenskap, men de har desto mer å dele om moralisering og bebreidelser i øst og vest.

Men det kunne faktisk bli enda verre. For til og med barn og ungdommer helt ned i 13–14-årsalderen fremføres nå som «autoriteter» på temaet, og behandles med respekt og ærefrykt for sin innsikt i klimavitenskapen og dens konsekvenser.

Kritiske spørsmål til de stadig mer absurde påstandene som fremmes av de engasjerte kulturpersonligheter, barn og ungdommer, forekommer ikke. Pressens jobb er nå definert til å styre hyllesten av den rette lære, og ellers sørge for at nettopp opponerende røster IKKE slipper til. De er blitt utøvere av en form for offentlig meningssensur. (Mon tro om det finnes noen sjeler i pressen som stusser litt over denne rollen de er satt til å spille. Var det virkelig derfor de ble journalister?).

Karine Haaland har nylig gitt dette merkelige fenomenet det treffende navnet Thunbergismen etter den svenske 16-åringen Greta Thunberg.

Kunnskap på slagordnivå

Felles for de fleste som i dag får uttale seg i mediene om klimasaken, er at de ikke synliggjør noen nevneverdig innsikt i hva klimavitenskap egentlig er for noe. Deres «kunnskap» består i hovedsak av at de kan gjengi et knippe slagord og skremsler man har plukket opp hist og her. Det er en 6–8 slike passelig tabloide påstander som går frem og tilbake fra den ene debatten, den ene politikertalen og det ene intervjuet til den andre, som en sprettball mellom veggene i et trangt rom.

De endeløse gjentagelsene av det samme fører til at stadig flere oppfatter dette som vedtatte sannheter, uten å sjekke hvordan det står til med dokumentasjonen. For når så mange sier det, må det vel stemme?

Mange ville trodd at det absolutt lavmål i pressens dekning av klimasaken var nådd da man overlot definisjonsmakten for store samfunnsspørsmål til elever i barne- og ungdomsskolen. Men det var visst mulig å gjøre det enda mer latterlig.

Inn på arenaen: Indisk meditasjonsguru Sri Sri Ravi Shankar.

Denne uken er den indiske guruen Sri Sri Ravi Shankar på besøk i Norge, og skal her holde seminar om «Pustens kraft». I en temmelig underlig reportasje i TV 2-nyhetene søndag 2.6. får vi introdusert guruen som en «verdenskjent spirituell leder», ja, han er til og med «fredsforkjemper og humanitært forbilde». Så det er vel dette han skal snakke om, da?

Nei, ikke bare. For vi får vite at han også skal ta opp «klimautfordringer». Det er trolig ikke mulig å komme til Norge og holde noe slags foredrag, uten at «klimaet» tas med på et eller annet tidspunkt.

Dermed er selvsagt temaet satt for TV 2s reportasje. For hva er vel interessant med pust, spirituell kraft, fred og sånt, når man kan få en ekte guru til å ytre noen bevingede ord om Norges innsats for klimaet? Kjør intervju!

Og store ord får vi. Guruen leverer (med et litt ironisk smil?) noen luftige vendinger om at «Norge har en forpliktelse til å lede an i viktige globale spørsmål», «vi kan inspirere», og vi «må gjøre mer». Jaha, så spennende! Dette er virkelig journalistikkens Formel 1.

Men TV 2s episke guru-intervju stopper ikke der. Man presterer til slutt det kunststykke å få Sri Sri Ravi Shankar fra India til å mene noe om norsk bompengedebatt! Dette er neppe noe han har meditert fryktelig mye over. Men som guruer flest er han en smart person, og vet hva som forventes når en overivrig journalist stikker en mikrofon opp i fjeset hans og stiller ledende spørsmål om lokale saker. Han erklærer derfor: «Når folk blir klar over store ting, vil de ikke være opptatt av små ting.»

Se det, ja. Dermed var vi alle blitt litt åndelig beriket denne kvelden, takket være TV 2.

Så kan vi bare glede oss til første klimaintervju med sjaman Durek.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!