Gjesteskribent

Adam Smith

De siste tiår har USA importert mer enn de eksporterer. De har altså hatt en negativ handelsbalanse, og gjelden til utlandet bygget seg opp. Det gjorde USA farlig avhengig av utlandet, og truet landets uavhengighet, handlekraft, og velstand. Ikke minst gikk millioner av arbeidsplasser tapt i industrien, og dermed skatteinntekter og midler til å bygge velferd i landet. Utviklingen tjente noen få på bekostning av de mange.

Målet for Trump og Bannon var å motvirke denne utviklingen. Bannon har ved en rekke anledninger (i BBC, CNBC osv.) uttalt at han er en «økonomisk nasjonalist» og at USA må gå tilbake til «det amerikanske system». Dette er altså kjernen i hans strategi, men hva betyr dette?

Strategi for nasjonal velstand

«Det amerikanske system» er en økonomisk strategi for nasjonal frihet, uavhengighet og velstand, som ble utformet ved frigjøringen fra det britiske imperiet – på slutten av 1700 tallet. Strategene var «The Founding Fathers», de som skapte den amerikanske grunnloven og -revolusjonen. Dette var folk som general og president George Washington, diplomat og oppfinner Benjamin Franklin, og spesielt finansminister Alexander Hamilton. 

«The American System»

I stor grad imiterte «Founding Fathers» britisk «merkantilistisk» politikk, som siden 1300 tallet gradvis hadde klart rive England løs fra Hanseatenes økonomiske jerngrep, og løfte England opp fra fattigdom til en industriell og militær stormakt. Men England la etter hvert andre land under seg, det ville amerikanerne ikke. I tråd med USAs uavhengighetserklæring, ville man også gagne hele folket, og ikke bare de rike. Følgelig ble strategien kalt «The American System», i motsetning til «The British System». «The American System» strategien ble etter borgerkrigen (1861-1865) videreført av det republikanske partiet i nordstatene, mens «The British System» ble videreført av det demokratiske partiet i sørstatene. Grovt sett så fortsatte nordstatene å industrialisere, mens sørstatene forble landbruksbasert.

«Bli ved din lest» – ingen læring

Motstanden kom selvsagt fra England, og ble bl.a. formulert av «globalisten» og frihandleren Adam Smith. Han argumenterte at de nord-amerikanske koloniene ville gjøre det best ved å fortsette med å produsere landbruksvarer for England (som allerede da, ikke var selvforsynt). Hans klare poeng var at det var for kostbart å lære seg noe nytt, og at man derfor burde bli ved det man allerede kunne. (Derved så han elegant bort fra, at også England i sin tid hadde lært seg noe nytt). Systemene har også blitt kalt «det industrielle system», i motsetning til Adams Smiths «kremmersystem». Mens det første er utformet for å tjene produksjonen (arbeidere og brukseiere), er det andre systemet utformet for å tjene «kremmerne», spekulantene. 

Amerikanerne ikke dumme

Amerikanerne var ikke dummere enn at de forsto, at England hadde blitt rik og sterk med den motsatte oppskriften: Beskytt dine innbyggeres evner, men bare inntil de er sterke nok til å konkurrere internasjonalt, ellers blir de late. Dette er og var oppskriften på økonomisk nasjonalisme, «proteksjonisme». Amerikanerne var heller ikke dummere enn at de forsto at britisk strategi var utformet for at England skulle forbli «kongen på toppen av haugen». Det skulle skje ved at stigen opp dit ble trukket opp: Sørg for at andre nasjoner ikke bruker proteksjonistiske virkemidler. Følgelig støttet britene propaganda for globalismens velsignelser – til fordel spesielt for egne kjøpmenn og finansfolk. 

Kapitalistisk arbeiderstat

Kjernen i politikken til «Founding Fathers», var at USA måtte industrialisere for å bli sterk, også militært, for å sikre selvstendigheten – og unngå diktat fra teknisk- og økonomisk sterkere land, som England. I tråd med kristen tradisjon oppfattet amerikanerne folkets evner og virke som roten til rikdom. Derfor måtte folket løfte seg opp fra uvitenhet og evneløshet til viten og dugelighet. I motsetning til en sosialistisk velferdsstat, ønsket man seg en kapitalistisk arbeiderstat, der alle skulle settes i stand til å forsørge seg selv, så langt som mulig. Inntektene fra f.eks. beskyttelsestoll skulle derfor brukes på å fremme «The General Good», dvs. tiltak som fremmer arbeidets effektivitet og dermed allmennytten, som skoler, helsetiltak og infrastruktur. 

Læreboken «The American System»

En lang rekke amerikanere bidro til å utvikle «Det amerikanske system». Flere var europeiske innvandrere, og en begavet tysk innvandrer har særlig interesse. Friedrich List ble utvist til USA pga. politisk aktivitet i hjemstaten Würtemberg (parlamentsmedlem, professor, gründer, jernbanemann, leder av Tysklands industriforening, osv.). List ble spurt om å skrive en lærebok for å motvirke britisk propaganda, som dominerte akademisk lære i økonomi, også i USA. Hans lærebok «The American System of Political Economy» ble derfor utgitt i 1827, og fulgt opp med mengder av skrifter, framfor alt hovedverket «Det nasjonale system» i 1841. – 

President John Quincy Adams (sønn av «Founding Father» Pres. John Adams) kalte systemet «Det kontinentale system». Det er også en mer dekkende tittel for Friedrich Lists system, men det var nok for lite «fengende» etter Napoleons kontinentale system, som hovedsakelig fremmet Frankrikes interesser. Uansett ser vi klart én forløper for EU.

Løfte innbyggerne

List utmerker seg ved en historisk oversikt over nasjoners vekst og fall i sammenheng med deres bruk av proteksjonistiske virkemidler. List framla klare anbefalinger over hva politikere skulle prioritere for å fremme sin nasjons styrke og selvstendighet og dermed innbyggernes velferd, på lang sikt. (Selv har jeg arbeidet med å systematisere denne tenkemåten.) Som ektefødt barn av Tysklands renessanse, den filosofiske idealismen, la List enda større vekt på ny kunnskap og kommunikasjon, enn hva amerikanerne hadde gjort. Ved alle veivalg skulle politikerne prioritere, for å fremme og løfte opp innbyggernes kunnskap og evner. 

«The Innovative State»

– Dermed lå List rundt 150 år foran vår egen økonomiske tradisjon i utviklingen av teorier om «human capital», og etter min mening er han fremdeles mer innsiktsfull. »Flere har derfor sett Lists strategi, som en vei mot den nyskapende stat, «The Innovative State». List og hans etterkommere, særlig i Tyskland, utviklet innsiktsfulle og realistiske teorier om økonomisk organisering (sosiologi). Adams Smiths etterkommere i «kremmervitenskapen», forholdt seg derimot bare til hva som kunne telles, inntil nylig. Tradisjonen etter Adams Smith, har røtter i en filosofisk materialisme, som ikke brød seg nevneverdig om kunnskap og kommunikasjon, hverken i teori eller politikk. Dette ble også videreført av Karl Marx.

Industrielle kraftsentre

Lists strategi ble ikke bare fulgt i USA. Den ble også nøye fulgt av Bismarck, regjerende kansler under Tysklands samling. Bismarck, Humboldt og andre omskapte Tyskland til verdens ledende nasjon innen kunnskap, teknikk og økonomi, et industrielt kraftsenter. Deretter ble strategien fulgt av Sverige og Japan, og mange andre land, som Russland før revolusjonen i 1917, deretter i Japans vasallstater, Taiwan og Sør-Korea, og de siste år i Kina og omkringliggende land.

Rystende følger – verdenspolitisk

Følgene av slike endringer, har som vanlig vært rystende. USA skjøv den tidligere verdensmakten Englands halvveis av tronen. Tyskland og Japan forsøkte det samme, men ble stoppet med to verdenskriger ledet av en angloamerikansk allianse. De siste 30 år utfordrer Kina stadig sterkere, og de er klar over risikoen. 

Trekke opp stigen

I sine velmaktsdager på 1800-tallet forsøkte England å «trekke opp stigen» etter seg, ved å lure andre nasjoner til å innføre frihandel. I sine velmaktsdager etter annen verdenskrig forsøkte USA det samme. Men som England tidligere, erfarte USA etter hvert at ikke alle hadde vært like lettlurte. Kina hadde ingen interesse av å bli vasallstat for USA, og brukte alle triks i proteksjonismens svartebok. Intellektuelt tyveri var blant de fremste og viktigste. Derav Trumps fokus på dette området.

Liksom England motsatte seg Tysklands framvekst, så motsetter USA seg i dag Kinas mulige dominans. Liksom i England for 150 år siden, har også store deler av USAs elite forstått at frihandelen ikke tjener nasjonens felles beste. Trump og Bannon er bare noen nylige uttrykk for dette, men signalene har vært klare siden 1990 tallet. En voksende mengde artikler har vært skarpt kritiske til frihandelens velsignelser. 

Som i Adam Smiths tid har USAs middelklasse erfart at globalismen tjener «kremmerne» (spekulanter av ymse slag), men økonomisk nasjonalisme i form av det amerikanske system er tenkt å tjene produsentene – arbeidsfolk og brukseiere. Det er denne tradisjonen Bannon har satt seg fore å gjenopplive, den opprinnelige politikken til det republikanske partiet.

Mange på norsk venstreside har framstilt Trump og Bannon som arbeiderfiendtlige politikere, men Trump hadde nok mer rett da han omtalte Bannon som «Alt-left» – altså alternativ venstreside. 

Innen tradisjonen fra den amerikanske revolusjon har det alltid vært fokus på å beskytte stabile arbeidsplasser, for at folk skulle kunne forsørge seg selv, og for å vedlikeholde folkets produktive kunnskaper aktivt, spesielt kunnskapstung virksomhet. Både Trump og Bannon har derfor prioritert flere arbeidsplasser og intellektuelle rettigheter først. Enhver som har kunnskap om arbeidsmarkedet vet at dette nettopp er grunnmuren for en sterk fagbevegelse og kampen for arbeidstakernes rettigheter.

Det er trist at store deler av venstresiden ikke kan nok historie, og derfor ikke har forstått sammenhengene jeg har beskrevet. De har derfor heller ikke forstått at mange sosialistiske prosjekt i bunn og grunn var nasjonalistiske industrialiseringsstrategier, og slik forsøk på å løsrive seg fra dominerende imperialisme. Det gjelder leninismen så vel som fascismen, osv.