Gjesteskribent

Et Lufthansa-fly letter fra Tegel-flyplassen i Berlin. Foto: Ximeg / Wikimedia Commons.


I Oslo ser vi «utvandring» mest vekk fra byen. Det vi midlertidig knapt kan fastslå, er utvandring ut av landet, kanskje fordi våre myndigheter ikke liker å innrømme slikt.

Jeg ble påminnet dette på document.no den 1. mai av overskriften «Lavere ledighet i Tyskland, men mange tyskere utvandrer». Denne økende «motsatte» migrasjonen er nok et tegn i tiden, fordi de som flytter ut og helt vekk fra Europa, stort sett er velutdannede ressurssterke mennesker, som medfører hva som på engelsk heter «brain drain». Og det er ikke bare skarpe, produktive hoder som de europeiske landene derved taper, men også deres finansielle ressurser som de så klart tar med seg.

Dobbelt negativt for Europa dette, som nå oversvømmes av annerledes tenkende mennesker uten hverken utdannelse eller arbeidserfaring, i stor grad sosialklienter. Arbeidsomme polakker «flykter» nå det multikulturelle Sverige tilbake til sitt eget mer stødige land.

Hvorfor er denne trenden så lite omtalt?

Fordi den kanskje er ubehagelig for våre makteliter å måtte innrømme, nemlig at folk også «stemmer» ved å gi dem opp, ved å emigrere rett og slett. Dette på grunn av manglende tilstrekkelig beskyttelse av landet og deres familie. Igjen på engelsk «voting by walking away» er en utvikling som verden godt kjenner fra gammelt av.

De som mest tjener på dette, er de oversjøiske mottakerlandene. Motsatt de tapende er de land som ikke tar vare på seg selv og sine, og som slik ender opp økende med sosialklienter. Faktisk, så såre enkelt er det. I den overfor nevnte kronikken ble det av avisen Die Welt anført at allerede i 2016 utflyttet 281.000 hvorav mange tyske leger og ingeniører blant annet til USA og Sveits, sistnevnte sikkerlig på grunn av sin bekvemme nærhet.

Selv etterlyser jeg de siste 2018 oppdaterte tall for Norge og frykter en tilsvarende økende trend.

Når politiet i Paris skyter på demonstranter med tåregass for å kontrollere massene, er det symptomatisk for at noe alvorlig galt er på ferde, et Frankrike i opprør. Europa er økende polarisert mellom EUs arrogante høytlønnede maktbyråkrater og befolkninger i land som har fått nok av sine politikere som tillater dette, som feigt ikke står opp for sine egne.

Dette kan umulig ende godt, heller ikke i Norge fordi vår regjering i praksis følger det EU som folket sa nei til.

Men vår såkalte borgerlige regjering er på lag med de sosialistiske riksmediene i å underrapportere realitetene. Således forledes store deler av landets befolkning til ikke å forstå hvor fremskredet alvorlig dette er blitt. Knivstikkinger er blitt så normalt at de knapt lenger rapporteres, ei heller kan det av politiet skikkelig følges opp. Det siste gjelder også voldtekter og annen kriminalitet. Selv har jeg ventet på politiet i snart fire år i en enkel svindelsak.

Det plager meg intenst som god nordmann å måtte være så negativ til eget fedreland som dog jeg fortsatt kjemper for, selv om jeg ser de mange dekadente dessverre ikke gidder. At vanlige folk ikke «får seg opplyst» hvilken fare som truer landet gjennom islamismen, har regjeringen førsteansvaret for, ved ikke å stå opp mot de løgnaktige venstrevridde mediene.

Medieoppgjøret tok Donald Trump egenhendig i USA, og resultatene av hans politikk viser seg stort sett meget gode. Han gjør og vil noe, og mange trekkes til et USA i fremgang nettopp fordi han slåss for sitt eget land. At økende mange vil immigrere dit fra Europa – til tross for hans medieangivelige «håpløshet» – viser at sosialistene og globalistene ikke greier å frata ham hans pragmatiske og vinnende politikk. Han er samtidig blitt USAs fattige og de underestimertes beste håp for arbeid og inntekt. Arbeidsledigheten er den laveste på lenge. Og samtidig er han også Europas håp som veileder til kursendring.

Jeg vet av erfaring at ingen blant de islamservile massemediene i Norge vil trykke dette innlegget. Men jeg benytter anledningen til å be alle frie og fritt-tenkende nordmenn om å lese Document og andre frittstående nyhetsformidlere, dem som ikke er statsunderdanige og oftest «politisk korrekte» grunnet statsstøtte. Få modige og uavhengige nyhetsformidlere eksisterer fremdeles i kongeriket her, så overordentlig viktig for demokratiet og landets fremtid.

Og til dem som påstår at jeg nå overdriver, viser jeg til Christian Skaugs innlegg på document.no 1. mai under tittelen «Dokumentasjon av oppdragelsen til hatet mot vesten». Den kronikken omhandler hva den arabisktalende tyske journalisten Constantin Schreiber grundig rapporterer om: Det som reelt skjer i sivilisasjonskrigen mot Vesten. Tittelen på hans nye bok er på norsk «Barn av Koranen: Hva muslimske skoleelever lærer». Boken er i Tyskland blitt den bestselgende boken om islam, og bør snarest ut på norsk.

Jeg utfordrer norske politikere, etter å ha lest Christian Skaug eller boken, de som da fortsatt tror på reell integrasjon og fortsatt innvandring som ønskelig og/eller som mulig, deretter å stå frem og bli tellet. Heller det enn å «tildekke» dere i «mengden» og bak riksmediene som politiske godhetsapostler.

Ellers vil jeg kraftfullt si: Kutt ut den nye «avskrekkende» strengere straffeutmålingen for sannferdig å besvære oss over utviklingen i Norge. Det har påbegynt stalinistisk «diktatur» i seg – alt annet enn Grunnlovens ytringsfrihet. Innfør heller avskrekkende straff for mobbing – enten journalistisk, personlig eller politisk, samt også gjeldende i skolehverdagen, som synes ute av kontroll.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her