Dette er navnet på en bok som snart kommer ut på norsk. Skrevet av algeriske Boualam Sansal som gir oss skrekk-visjonen av det islamske diktaturet. Den er blitt bestselger i Frankrike, og boken fikk Det franske akademis pris som beste roman for 2015.

“Europa er ved veis ende” var overskriften i document.no hvor Christian Skaug tok for seg det viktige intervjuet med Sansal, som var å finne i det tyske Welt am Sonntag. Om et drabelig oppgjør på gang i et Europa uten statsmenn med vilje og evne til å forstå hva vi er opp imot. “Europa har ikke lenger fremtid”, sa en meget pessimistisk Sansal.

Han spår at islam kommer til å sprenge våre samfunn i stykker. Innenfra. Fordi de islamistiske lederne vet at de ikke kan beseire Vesten militært. Derfor må de få Vesten til å ødelegge seg selv. De har allerede fått mengder av sine folk “på innsiden”. Deres “Trojanske hest” har vært via den såkalte flyktningestrømmen.

ANNONSE

Sansal påpeker at det er smått med ytringsfrihet i Europa. Han medgir at all kritikk av islam skaper problemer. I en verdensdel hvor man idag kan kritisere alt, til og med Gud, men ikke islam. Det beskriver han som “Et vanvittig kollektivt hykleri”.

Så er der ikke håp engang? – ble Sansal utfordret på. “Vi er alle engstelige, selv om noen ikke vil innrømme det. Men folk er i ferd med å våkne opp og noe kan skje. Han bruker eksempelet med sin landsmann og forfatter Tahar Djaout som i 1993 offentlig sa: “Tal, og du vil dø. Ti stille og du dør uansett. Altså: Tal og dø”. Og få dager deretter ble han myrdet. Men, disse få ordene fra Djaout, uttrykt offentlig og med et beskjedent lite smil, innga mot og vekket mange i Algerie. Fra en dag til den neste. Dog, borgerkrigen i Algerie fortsatte likevel, i nesten 10 år…

Welt am Sonntag-intervjueren utfordret Sansal med å si at hans budskap jo er verre enn den Orwellske dommedags boken – som tross alt hadde en kjærlighetshistorie innvevet. Til det var hans svar, at kjærligheten er jo nettopp hva islam bekjemper…Og han fortsatte: “Kjærligheten former ikke bare livet, men også selve religionen. Tanken om forløsning gjennom kjærlighet er allestedsnærværende i det kristne univers. I islam finnes bare morskjærligheten og kjærligheten til deres Mohammed. Kvinnene er skjult i kjærligheten og spiller ingen egen rolle”.

Til det foran-gående må jeg avgi “ekko” til Christian Skaug: Dette var ingen dårlig attest (for vår kristne religion) fra en sekulær muslim som Sansal   En attest til dem av oss som med Herren sier: av alt på jorden er kjærligheten størst. Det samstemmer med vårt Jesus-budskap.

Jeg tror, vi skal gjete vår “buskap” og ingenlunde innlate oss på diskusjon med dem som mer eller mindre hatefullt motsier og/eller direkte motarbeider oss. “Vend dere vekk fra slike” noe jeg mener Bibelen forteller oss. At vi ved vår milde tro og kors til de grader provoserer våre motstandere bekrefter bare kraften i Guds ord. Hvilket samtidig forteller oss at liberalistisk ettergivenhet ingenlunde nytter. Da heller konservativ stø kurs for det enkle og sanne.

Går vår kultur til grunne? Sansal svarte: “Som demokrat ser jeg med dyp beklagelse at sivilisasjonen vår går under, for den har satt menneskeheten over alt annet, selv om dens overdrivelse forlengs har skadet oss”. Intervjueren lurte da på, hvorfor i all verden Sansal ble boende i Algerie, med fare for eget liv. “Jeg yter motstand” repliserte han.

Mest pessimistisk var Sansal mht naive Tyskland, uten å nevne landets store tyrkiske befolkning. Fordi tyskerne i lang tid har innbilt seg at de ikke var rammet av problemene (kanskje ikke før i fjor, med en million flyktningers “plutselige” innmarsj). At islam var noe bare for Frankrike og Storbritannia. “På grunn av krigserfaringene er Tyskland blitt et ekstremt tolerant samfunn. Det blir utnyttet. Da de algeriske islamistene ble fordrevet, fikk de opphold i Tyskland hvor de ble anerkjent som politiske flyktninger.”

Et annet argument Sansal er inne på er at mange europeere bærer nag til Tyskland. Som et rikt og overordentlig godt organisert samfunn. En nedtur for Tyskland hadde for mange neppe vært å forakte…Den drømmen utfyller en annen, nemlig Erdogans drøm. “Tenker man tanken helt ut, betyr det at vi ender opp med å måtte leve under Erdogans kalifat i Tyskland…”.

At flere europeiske land er ekstremt tolerante, sågar til egen utslettelse, synes også å “ramme” vår statsminister. Som “går på tøfler” i Angela Merkels feige fotspor, dessverre. Sistnevnte er på vei ut i Tyskland – endt opp på feil side av fornuft og folkeflertall.

Det neste virkelig store spennende i Europa er folkeavstemningen i England nå 23.juni. Skulle den resultere i flertall for utmeldelse, vil det endre EU og EU-kommisjonens politiske innflytelse. Jeg tror at tilhengerne av fortsatt medlemskap pga sin skremsels-kampane får folkeflertallet mot seg. Som jeg uansett tror er det beste for hele Europa. Men da begynner den vanskelige, men nødvendige reverserings-prosessen som vil bestå i frata byråkratene den politiske makten de har tiltatt seg. Hvor ikke-folke-tillitsvalgte, men overbetalte vennetjeneste-utvalgte (Jagland kan brukes som eksempel) byråkrater lover, men knapt leverer. Hvor ingen er på oppsigelse, gjennom folkelig demokratisk valg. Og med en makt-pyramide som er uoppsigelig og opptatt av å ta vare på seg selv. Noe som inkluderer å tillate tåkelegging av interne problemer når slike går dem og deres omdømme imot. Og med arrogant argumentasjon som inkluderer udemokratiske arbeidsprosesser som knapt inviterer til, enn si, tillater innsyn.

Så udemokratisk og ovenfra og nedad er EU blitt, at en revolusjon må til om dette ikke gradvis skal gli over til rent diktatur. Forlater Storbritannia EU nå gjennom folkeavstemning er det hva som skal til for redusere globalistene og byråkratenes makt og maktutøvelse. Det er å håpe på.

 

Konklusjon: Vi lever i interessante tider…God sommer til alle.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629