Kultur

Bret Easton Ellis. Foto: Mark Coggins CC BY 2.0

Den 16. april slapp den amerikanske kjendisforfatteren Bret Easton Ellis sin første bok på sakprosa. «White» er en essaysamling som først og fremst tar for seg galskapen som omtales som «Trump Derangement Syndrome», (også kjent som «TDS») som får all fornuft til å forsvinne ut av hodet, og erstattes med hat, elitisme, identitetspolitikk, ideologisk forvirring, intellektuell slapphet og fanatisk moralisme som fremmer sensur og no-platforming. Til sammen er dette i ferd med å ødelegge det amerikanske demokratiet, og undergrave hele Europas frihet. «White» et derfor etterlengtet opprop for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet fra den kulturelle eliten i Amerika.

Bret Easton Ellis er ingen hvem som helst i amerikansk kulturliv. Han er omtalt som forfatternes forfatter, og begynte å skrive da han var ni år. Talentet ble belønnet med suksess, berømmelse, formue og kjendisstatus i en alder av tjueen år, da hans første første roman «Less Than Zero» ble publisert i 1985, med brutale avsløringer av den dekadente livsstilen til barn av Hollywoods elite. Bret har hatt mange bestselgere løpet av de tre tiårene som fulgte, ikke minst gjennom den spektakulære «American Psycho». Men det var debutromanen hans som bidro til å definere ham som stemmen til en ny generasjon, og slikt er det ikke mange forfattere som kan påberope seg.

«Tough-minded and realistic. . . . Ellis will lose friends over this book.»—Barton Swaim, The Wall Street Journal

Mange tror at filmstjerner er på toppen av Hollywoods hakkeorden, og dømmer man etter mediaoppslag er det lett å få det inntrykket. Men blant innsidere i Hollywood er det faktisk de talentfulle forfatterne som er mest ettertraktet, rett og slett fordi alt på skjermen starter med pennen…og virkelig begavede forfattere er sjeldne å finne. Bret Easton Ellis (som er kjent for å publisere bøker med mange års mellomrom)  befinner seg nettopp i denne unike posisjonen, men denne kjendisstatusen har aldri hindret ham å komme med besk kritikk av kjendiser og populære trender i samfunnet. Tvert om er det nettopp dette Ellis er kjent for, også gjennom sine svært populære podcaster hvor han ofte går imot filmer som gjør grupper til ofre.

«Ellis’s true purpose . . . is to offend young, progressive readers.»—Andrea Long Chu, Bookforum

«White» er dermed i god Ellis-tradisjon: Fullstappet med essays, noveller og kommentarer som går imot elitisme, politisk korrekthet og massehysteriet som har grepet Hollywood på grunn av Trump. Innbyggerne, og særlig eliten, i Hollywood vil se denne boken som frafall fra den rette lære. De sanne troende har brennmerket Ellis som en «Trump-apologet» for tankene han uttrykker i boken «White» – og det er ingen liten risiko i byen hvor Trump-hatet har nådd slike dimensjoner at man kan bli utstøtt og arbeidsløs hvis man ikke uttrykker tilstrekkelig forakt for «The Orange Man». Den liberale «rausheten og inkluderingen» som venstresiden skryter på seg, strekker seg nemlig aldri lenger enn for typiske pietistiske sekter.

«Playfully provocative . . . a feature-length yawp, equal parts memoir and State of the Union address, that will infuriate or delight. . . . [Ellis] rails against the diktats of the politically correct.»—Charles Arrowsmith, The Washington Post

Brett Easton Ellis vil ikke definere seg hverken som homofil eller hetrofil. Han har  alltid har vært litt av en liberaler, og regner seg selv som upolitisk og uinteressert i partipolitikk, men er bastant imot alle former for sensur. Det prinsippet har gjort ham i stand til å beholde sin sunne fornuft, selv omgitt av så mange mennesker som har mistet forstanden. Helt siden Trump vant valget, har hjembyen hans kanskje vært hardest rammet av TDS, av alle byer i hele USA. Men til tross for å bo midt i smittefeltet og tilhøre den verst smittede eliten, viser altså Ellis seg immun mot massehysteriet. Dermed fremstår han nå som Hollywoods viktigste stemme for fornuft, i et hav av anti-Trump-zombier.