Tom Slater er redaktør i Spiked. Han går til frontalangrep på venstresidens britiske favorittblekke The Guardian.

Slater beskriver The Guardian som «det illiberale Storbritannias samvittighet; bibelen i Belsize Park». Nå ser det ut til at The Guardian har valgt ut Spiked som sin nye hovedfiende. Slater svarer med et angrep rett i strupen.

Antagonismen er i høyeste grad gjensidig. Men når vi angriper Guardian – for dens borgerlige elitisme, for dens motbydelige identitetspolitikk, for dens misantropiske grønnisme – finner vi ikke bare på ting om den, eller sverter den grunnløst, eller injurierer den uten videre.

Guardian-skribenter har stått bak mange angrep på Spiked de siste årene. Men å sverte Spiked for å være ytre høyre-ekstremister tar virkelig kaka. Spiked har en venstreliberal bakgrunn, men de har beholdt det liberale. Årsaken er at Spiked har tilknyttet seg forfatteren og komikeren Andrew Doyle.

For å være kritisk til transideologi, eller promotering av pedofili på skolen, dette avslører at man så å si er nazist. Slik er det ytre venstre argumenterer, noe vi også har opplevd her i Norge den siste tiden.

Foreldre reagerer på en tegneserie med homosex i norsk barneskole: – Griseri!

«Hard-right website», fnøs en av spaltistene i 2019. Gale George Monbiot mener at vi er de amerikanske milliardærenes talerør for «hard right», fordi vi en gang gladelig inngikk et samarbeid med en amerikansk libertariansk stiftelse for å organisere en rekke arrangementer på universitetscampuser, om ytringsfrihet – en verdi som neppe har vært elsket av høyreekstremister, historisk sett.

For det er nettopp det de mener når de kaller oss «hard right». At vi er høyreekstreme. Fascisttilhengere. Spyr ut fanatisme. Det er en hets, og de vet det. Enten det, eller så har de aldri tatt seg bryet med å lese oss, noe som ikke kan utelukkes, med tanke på den notoriske slurvetheten til Grauniad – som har fått dette navnet på grunn av sine notoriske skrivefeil.

Spiked har to store kampsaker: ytringsfrihet og demokrati. Derfor er de anti-woke, selv om de har bakgrunn fra venstresiden.

Det gjør oss tydeligvis til høyrevridde gærninger. Vi er også for abort og mot monarki. Vi har lenge argumentert for en sjenerøs, men fornuftig, migrasjonspolitikk. (Fort, noen må henvise oss til Prevent.)

De som i dag kaller seg selv liberale og progressive, er egentlig dypt illiberale og regressive, mener Slater. Det er som skolebibliotekarene i Norge som føler seg krenket fordi foreldre ikke vil at barneskoleelever skal lære hvordan man suger en 11-åring.

Vi kritiserer miljøbevegelsen fordi den gjør de fattige fattigere for å berolige elitenes samvittighet. Vi avskyr den oppvåknende identitetspolitikken fordi den gjenoppliver rasetenkning i «antirasismens» navn.

Hvis vi er høyreekstreme, har vi også en merkelig vane med å gå skarpt imot høyreekstreme. Da «alt-right» startet opp, kritiserte vi «drittsekkrasismen » til disse drittsekkene på Very Online. Da rasistiske opptøyer herjet i England i sommer, beklaget vi den «groteske fremveksten av hvit identitetspolitikk » og kritiserte dem som unnskyldte den.

Vi er populister, skriver Slater. Han ser på valgopprøret (og mener nok høyrevridningen) som en velfortjent reaksjon mot teknokratiet. Her er det et enormt potensial for å demokratisere politikken. Men medier bør kritisere alle aktører, inkludert Donald Trump, som Spiked både har kritisert og rost.

Å finne noe særlig ros av Biden og Kamala i deres spalter er dog litt vanskeligere. Kan dette kanskje ha noe med den katastrofale politikken dette radarparet har ført i fire år, trolig under kommando fra Obamas leir?

Det er ikke bare folk på høyresiden som reagerer på galskapen. Det ser vi i USA, hvor Tulsi Gabbard og JFK jr. har meldt overgang til MAGA.

Trond Giske er også oppgitt, noe dere kan se på podcasten til Ole Asbjørn Ness. Giske er fortsatt sosialist, og vil derfor aldri få min stemme. Men han er ikke woke og klimahysteriker, så det hadde vært interessant om han tok over hele Ap.

Neste setning må jeg la stå på engelsk, for det viser raseriet til Slater så tydelig og britisk.

So no, spiked is not ‘hard right’. And to be honest, I take particular exception to being accused of running a reactionary publication by the fucking Guardian.

The Guardian har slike engler som skribenten Owen Jones. Du vet: Han som ba unge britiske jenter som hadde blitt torturert og serievoldtatt av pakistanske muslimer om å holde kjeft, på grunn av «mangfoldet». Helt innafor i The Guardian.

Faktisk kan man lett argumentere for at Guardian passer mye bedre inn i den tradisjonelle definisjonen av «hard right», med tanke på de standpunktene de har inntatt de siste årene, og deres urovekkende høye toleranse for fanatisme og fordommer av ulike slag.

The Guardian støtter sensur, later til å være motstander av demokratiet, og tror på et rigid sosialt hierarki der elitene hersker over sine antatt moralsk underlegne. Er ikke dette mer reaksjonært enn det de ekte liberale i Spiked står for?

Slater mener storbyliberalistenes reaksjon på brexit-avstemningen var skammelig, «uten tvil den mest elitistiske, antidemokratiske krampetrekningen denne nasjonen har opplevd siden vanlige folk vant avstemningen».

Dette har Document skrevet om gjentatte ganger: Den moderne venstresiden, inkludert fagforeningene, de føler kun avsky for oss vanlige folk, og beviser det uten stans. I dag kom nyheten om at strømprisen kunne passere 13 kroner. Samtidig importerer man skadde barn fra Gaza.

Simen Sandelien fra Asker Høyre antyder på Facebook at prisen på de seks første barna som selvsagt får med seg hele familien, og neppe vil returnere fra honningkrukken, vil kunne koste oss en milliard kroner eller mer.

Hvert av disse sterkt pleietrengende barna kan fort alene koste staten over 100 millioner kroner gjennom et livsløp. Døgnkontinuerlig pleie eller stadige innleggelser på norske sykehus med oppmerksomhet fra rådyre spesialister får fort prislappen til å eksplodere.

Akkurat hvor stor den beregnede prislappen for dette vil være, får vi ikke vite. Ingen journalister har nemlig brydd seg om å stille spørsmålet.

Til sammen er det ikke usannsynlig at den statsfinansielle svekkelsen av å ta imot bare disse 6 barna kan bli på mer enn en milliard norske kroner. En milliard. For seks barn. Det er fullstendig spinnvilt.

Det største demokratiske mandatet i vår historie ble avfeid som galskap, ondskap og illegitimitet, og de store og gode talte åpent i offentligheten om hvordan det best kunne motarbeides.

Et eksempel er transaktivisten, og heksejakten på kvinner på venstresiden for den forbrytelsen det var å forsvare kjønnsbaserte rettigheter. The Guardian var selvsagt i skyttergravene for MAP (minor attracted people), altså pedofile. MermaidsUK fremmet rettighetene til folk som ønsket sex med folk som ikke deltok frivillig. Selv voldtekt skal aksepteres av dem som kaller seg inkluderende og liberale.

Spaltist Suzanne Moore trakk seg fra Guardian i 2020, etter en årelang intern hatkampanje mot henne, drevet av galninger som mente at kommentarer som «enten beskytter du kvinners rettigheter som kjønnsbaserte, eller så beskytter du dem ikke i det hele tatt» var bevis på hennes «kvalmende transfobi».

Man kan ikke kjempe for kvinners rettigheter og samtidig ikke være i stand til å forklare hva en kvinne er! Dette er så åpenbart at man må være en woke venstreliberal for ikke å forstå det.

Moores fikk støtte av hundrevis av kolleger fordi  hun hadde den frekkhet å antyde at menn sannsynligvis ikke burde kunne bruke dametoaletter eller voldtektskrisesentre. Guardian-ledelsen støttet de kjønnsforvirrede, også de voldtektsforbryterne som ville sone i kvinnefengsler og dermed fikk fortsette med sine seksuelle overgrep.

Vet du hva den «harde høyresiden» også har vært kjent for historisk sett? Antisemittisme.

Jødehatet i dag finner du på venstresiden og i spaltene til medier som The Guardian.

The Guardian ba om unnskyldning for Sharp-karikaturen. Tegneren selv innrømmet at den var antisemittisk, men sa at det var utilsiktet. Men hvordan kan dette fortsette å skje? Jeg forventer ikke ros for å si at vi i Spiked aldri har publisert en antisemittisk tegning. Det er virkelig ikke så vanskelig.

Så når The Guardian beskylder Spiked for å være «hard right», burde de heller ta en titt i speilet, mener redaktør Slater.

Det er bare én publikasjon her som har oppfordret til å undergrave demokratiske avstemninger, som har blitt beskyldt av sine egne tidligere spaltister og allierte for å huse både kvinnehatere og antisemitter, og som publiserer karikaturtegninger som ikke ville sett malplassert ut i Der Stürmer. Og det er ikke oss.

Personlig har jeg kun to positive ting å si om The Guardian. De er nokså gode på å følge britisk fotball, og de er ikke så aller verst på rene nyheter.

Men dosene bør holdes på et lavt nivå hvis man vil beholde sunn fornuft og en viss tro på et reelt demokrati.

Årets julegave – «De nye barbarene» av Giulio Meotti.