Gjesteskribent

Sveinung Rotevatn på Ullersmo 21. februar 2018 sammen med sin sjef Sylvi Listhaug for å varsle avvikling av avtalen om soning i Nederland. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Statssekretær Sveinung Rotevatn gjentok sitt eget mantra «kampanje­journalistikk» igjen og igjen på Debatten sist uke. Si meg Rotevatn, har du ikke fått med deg at VG har drevet kampanje­journalistikk for å fjerne Trond Giske fra nest­leder­vervet i AP? Og lyktes. Har du ikke fått med deg Dagbladets kampanje for å få IS-barn til Norge? Har du ikke fått med deg at mainstream-mediene daglig driver kampanjer og dermed er en tung politisk aktør i kongeriket?

Rotevatns menighets­blader – det vil si mainstream-mediene (MSM) – kjører daglig kampanje­journalistikk Man må være blind og døv eller mindre intelligent for ikke å få med seg det.

Som stats­sekretær og erklært liberalist er det pinlig at Rotevatn ikke anerkjenner at det kan eksistere medier i Norge som er til høyre for midten. For ikke å si til høyre for venstre. Alle etablerte medier i Norge i dag er på venstresiden politisk. Selv Aftenposten har konvertert. Som det ble sagt på Debatten, er det ikke stor forskjell på om en åpner Klassekampen eller Aftenposten. Journalistene og deres sjefer – redaktørene – stemmer overveiende Sv, Ap og Rødt.

Hvordan kan Rotevatn innbille seg at dette ikke merkes på journalistikken? Det merkes på vinklinger, temaer som blir tatt opp, hvem som blir intervjuet og måten de møter intervjuo­bjektene på. Det betyr at halvparten av befolkningen opplever at temaer de er opptatt av ikke blir tatt opp, eller blir behandlet på en måte de ikke gjenkjenner seg i. Det er ikke å forvente annet enn at unge Rotevatn leser Resett slik fanden leser Bibelen. Mens han leser øvrige medier – sine egne menighetsblader – med andre briller. Kan det være fordi de kjører kampanjer han er enig i? Derfor er denne unge mannen blind for at dette er kampanje­journalistikk.

Kampanjen mot Giske

Rotevatn hevdet på Debatten at alle får komme til orde i MSM. Trond Giske har ikke fått kommet med motsvar til de tusenvis av sakene kjørt mot ham. Hans samboer har stått fram og fortalt om mediekjøret. Det bør også Rotevatn ha fått med seg. Hvordan samboeren innså at det ikke var noe «meningsmangfold». Her var det ren kampanje­journalistikk, samt fake news. Det har vi fått bekreftet av den unge kvinnen på Bar Vulkan. Der har du mediene Rotevatn setter så høyt. Denne gangen ble de avslørt fordi det var en modig ung dame som het Sofie på Bar Vulkan som var tøff nok til å fortelle om hvordan VG manipulerte hennes utsagn.

Men mange ganger blir ikke MSM avslørt. Denne kampanjen viste også svært betenkelige koblinger mellom journalistene og Ap-kjærester. Etter denne kampanjen mot Giske ble Hadia Tajik sittende igjen alene som stats­minister­kandidat. Planlagt? Tilslutt ble alle som kjent bedt på pølse­bursdags­feiring hos Hadia og journalist­kjæresten. Feiret de at de sammen hadde fått parkert Giske politisk? Takk for hjelpen-dugnad-kampanje-pølsefest?

Hvem tror at dette er den eneste politiske kampanjen som kjøres av MSM? Fjerning av populære Frp politikere er en annen. Eksemplene er ikke enestående.

Tabuemner

De som er opptatt av at Norge forvandler seg til de ugjen­kjennelige foran øynene på oss, med økt vold, terrortrusler og ran og overgrep mot mindreårige, har ikke andre medier som formidler disse truslene på en adekvat måte, enn Document, Resett og rights.no Ovennevnte temaer berøres knapt i MSM. Hvem skriver om kjønns­lemstelse, barnebruder, polygami, vold på skolene, barn som trues med vold – og økt vold mot lærere? Eller at 9 av 10 somaliske kvinner ikke er i arbeid? Jenter som ikke får være fri, slik som norske jenter har vært vant til.

Det er ting vi ikke har lov å snakke om. Man trenger ikke å komme fra høyresiden for å være opptatt av dette. Mange er fra venstresiden, men opplever at det ikke fins en arena for snakke om disse temaene. Det er her de tre utskjelte kommer inn i bildet. MSM har sviktet i å være et medie­mangfold. De målbærer ikke lenger viktige samfunns­spørsmål. De skal derimot hysjes ned, feies under teppet.

Det har blitt et menings­diktatur. Og det ønsker altså «liberalisten» Rotevatn. Finner Rotevatn det demokratisk når han ønsker å strupe økonomisk medier som tar opp tema folk flest er opptatt av? Liker han bedre Dagbladet som skriver om pupper, sex og kjendiser. Er det særlig høyverdig journalistikk – som fortjener pressestøtte?

Kvele meningsmangfold

Alle MSM har blitt ekstremvenstre og globalister. Så kommer det altså et par-tre små stemmer – som man ynder å nedsettende kalle «blogger», og da blir disse i tillegg klassifisert som høyre­ekstreme og rasister. De er faktisk de eneste mediene som taler paven midt i mot, som åpner opp for temaer folk er opptatt av, og som det ikke lenger er «lov» å ta opp i mainstream-mediene. Og det tåler ikke Rotevatn og hans like. Da skyr han ingen midler for å slå beina under disse stemmene økonomisk. Et grovt overtramp, for ikke å si lovbrudd fra en stats­sekretær.

Hva sier dette oss? Vi har kommet til et punkt hvor styrende krefter ønsker diktatur. En skulle ikke tro at det kunne skje i Norge. Men de som ikke er enige med menings­tyrannen Rotevatn og co. er uønskede stemmer i Norge 2019. Vi har kommet til Orwells 1984.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her