Kristin Clemet. Foto: Ilja Hendel / NTB.

Den erfarne politiske kommentatoren savner meningsmangfold i norsk presse, og reagerer på at pressen selv ikke vil ta tak i temaet.

Kristin Clemet er tidligere Høyre-politiker, og har de senere årene vært tilknyttet den politiske tenketanken Civita. I et innlegg i Aftenposten kritiserer hun pressen for politisk ensidighet. Men hun etterlyser også en vilje til å ta dette på alvor.

– Det er mangel på politisk mangfold i norsk presse. Men det virker nesten som om det er en uvilje mot å diskutere det, skriver hun.

Hun viser til en undersøkelse gjort under Nordiske mediedager:

– Svarene viser hvert år at journalistene står lenger til venstre enn befolkningen gjør, og det ser ut til at de går stadig lenger til venstre.

Clemet fastslår at dette er bortimot et ikke-tema for pressen selv:

–Men det virker nesten som om det er en uvilje mot å diskutere dette i mediene.

Å skrive eller snakke om det er som å be om å bli latterliggjort. Kulturen for nyansert, seriøs og nysgjerrig mediekritikk er ikke spesielt god i Norge, skriver hun.

Clemet er opptatt av hva de ensidige holdningene betyr for journalistikken som leveres, og mener dette er noe det både bør forskes på og føres en grundig debatt om. Hun fremholder at det er viktig å skille mellom begrepene nøytralitet og objektivitet:

– Ingen forlanger at journalister skal være nøytrale.

Men oppdraget som journalist er, på tross av egne meninger, å forsøke å være objektiv. Altså å unngå blindsoner og å se en sak like godt og kritisk fra alle kanter.

Ifølge Kristin Clemet finnes det en god del journalister som klarer å være profesjonelle og objektive. Men hun ser litt for mange eksempler på det motsatte:

– Det merkes ved at de er ensidige, har blindsoner og unngår å stille spørsmål fra flere kanter, og det kan merkes på ordvalg og toneleie.

Hun trekker frem hvilke partier som rammes mest av ensidigheten:

– Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står spesielt svakt blant journalistene.

Clemet peker på journalistutdanningen som en årsak til at dette er som det er:

– Det er vanskelig å vite om journalistene står til venstre allerede når de begynner på journalistutdanningen, eller om de gradvis blir mer venstrevridde gjennom utdanningen eller arbeidet.

En hypotese kan være at de preges av journalistenes egen selvforståelse, nemlig at de alltid skal være mest kritisk til dem som har makten. Men det er vanskelig å spore dette i tallene. Partiene på venstresiden skårer høyt både når de har makten og når de ikke har den, skriver Clemet.

Hun er opptatt av at den politiske ensidigheten må tas på alvor av pressen selv:

– Mangel på mangfold blir betraktet som negativt på nesten alle andre områder. Man skulle derfor tro at det også må gjelde politisk mangfold, påpeker hun.

Venstrevridde journalister er ikke et særnorsk fenomen, beretter Clemet. I 2018 viste en lignende undersøkelse at også danske journalister sto langt til venstre for befolkningen.

For Kristin Clemet er det viktig at mediene våger å ta tak i temaet, for å bevare den tillit de fortsatt har i befolkningen:

– Noe som mediene selv kan gjøre for å vise seg tilliten verdig, er å vise at de er i stand til å føre en seriøs, selvkritisk og nyansert diskusjon om hvilke virkninger det kan tenkes å ha at norske journalister blir stadig mer radikale. En slik diskusjon vil være spesielt viktig før et valg, avslutter Clemet.

Les også: To av tre journalister stemmer rødgrønt

Kjøp Kents bok her!

Kjøp Ruud Koopmans bok her!