Kultur

Elin Brissmans malerier i Galleri LNM er uvanlige i flere henseender. Hun er en figurativ kunstner i en nærmest fotorealistisk sjanger, der motivene er valgt ut med en bestemt hensikt. Av en grunn skulle man tro at hun lette etter spesielt interessante motiver, eller utsnitt med høy poetisk, eventuelt symbolsk utstråling. Nei, hos henne er motivene uanselige og uspennende, gjennomgående noe så trivielt som bygningsfasader, utsnitt av vinduer og dører og slitte murvegger.

Det høres ikke så spennende ut, men det er allikevel et meget fascinerende maleri. Ikke bare fordi det er utsøkt malt, som det er en glede å betrakte på nært hold. I tillegg har Elin Brissman også tatt et komposisjonelt grep som er bevisst tvetydig og gåtefullt. Hun plasserer seg nemlig vinkelrett på motivet, normalt en kjedelig posisjon, men samtidig fremhever denne vinklingen at betrakteren blir «låst fast» i det sansbart gitte utsnittet. Det er en slående visuell og symbolsk effekt, som setter betrakteren i en slags statisk og meditativ tilstand. Symbolsk i den forstand at det perspektiviske punktet i bildet speiler det seende subjektets nærvær i den sansbare virkeligheten hun skildrer.

Denne dobbeltheten i motivbehandlingen, i betoningen av det hverdagslige og den statiske posisjonen, får betrakteren til å dvele i den maleriske omtanken for det sansbart gitte. Det er en slags fenomenologi over bygningers beskjedne og tidsbestemte formelementer, malt med innlevelse og profesjonelt håndlag. Motivene er langt fra kulturelt høyverdige, men formidler allikevel en poetisk værensfylde som gir sinnet et streif av evighet. Det er en lavmælt kunst, helt på siden av kunstfeltets mange selvbestaltede genier, som ikke aner hva det kunstneriske består i.

Så en liten melding til galleriet, om opphengingen av bilder, som ikke følger planskissen. Det er komplett umulig å finne hvilke bilder som henger hvor. Dette er helt undermåls.

Galleri LNM:
Elin Brissman, malerier
Varer fra 11/4 til 5/5, 2019