Kultur

Det som er igjen (Asket) 2007-2018

For kunstinteresserte er Håvard Homstvedt et navn man bør merke seg. De fleste gallerier med faglig respekt for seg og sin profil står nærmest i kø for å stille ut hans arbeider. For noen år tilbake solgte han visstnok for to millioner på en av sine utstillinger. Allikevel har han gått under radaren hos våre hjemlige kritikere, trolig også de fleste av det kunstinteresserte publikum. Men han selger altså, og salget bare øker.

Håvard Homstvedt har bodd det meste av sitt voksne liv i USA og fått sin kunstutdanning ved Yale University i New Haven. En viktig grunn til at han fikk fart på karrieren skyldtes at hans arbeider på en utstilling i Brooklyn ble oppdaget av en kritiker som fikk plassert ham på forsiden av kunstseksjonen i New York Times. Dermed gikk det slag i slag med stadig nye utstillinger og arbeider.

Det som beveger deg (2018)

For tiden har Håvard Homstvedt utstilling i Galleri Riis, Oslo. Det er mitt første møte med en samlet mønstring av denne kunstnerens arbeider, som er ganske særegne og består av malerier og skulpturer. Et tilbakeblikk på hans tidligere produksjon viser en annerledes og vekslende tematikk, teknikk og formgiving, som om kunstneren famler og leter etter et mer autentisk formuttrykk. Om han har blitt noe mer avklaret på det punkt i sine arbeider nå i Galleri Riis, er jeg usikker på. Famlingen er der fortsatt, men nå på en annen måte og i en helt annen uttrykksform.

Homstvedt er på en måte en figurativ kunstner, men fremstillingen er langt fra mimetisk eller etterlignende. Portretter og menneskefigurer er som regel forenklet og tilstrebet u-anatomiske, som om de er transformert av indre demoner. Skjønt de kan like gjerne ha vært under påvirkning fra ugunstige omgivelser. Nå snakker kunstneren ofte om drømmene og det indre bevissthetslivet, så man må nesten anta at figurenes fysiske forvrengninger har noe med et oppheng i sjelelivet å gjøre, og at kunsten er en slags terapeutisk kanal.

Dermed får vi også holdepunkter for å betrakte Homstvedts bilder som psykiske parafraser til et surrealistisk prosjekt. Slike arbeider er det ikke så lett å komme på innsiden av. På denne utstillingen er det enda vanskeligere, fordi motivene er gjennomgående overtrukket med en hinne av malerisk stofflighet som får deres mulige mening til å fortape seg i tåken. På den annen side er denne maleriske tåkeleggingen ganske delikat og skjermende i forhold til betrakteren. Man merker ikke demonene, bare den lekre glasuren.

Nærmere enn hva du vet (Harlekin) 2018

Jeg skjønner jo at kjøperne faller for denne innyndende billedretorikken, som ikke røper den surrealistiske angsten bak bildets overflate. Det er en visuell retorikk som Homstvedt behersker til fingerspissene, slik vi har sett den hos de mest kjente surrealistene, skjønt der i mindre grad urovekkende. Tross denne dyktigheten sitter jeg allikevel igjen med et visst ubehag: at det surrealistiske egentlig er en kalkulert maner for å tekkes kjøperne?

 

Galleri Riis, Oslo:
Håvard Homstvedt, malerier og skulturer
Varer fra 19/4 til 26/5