Kultur

For knappe to år siden anmeldte jeg en utstilling av Ole Ertzeid i Galleri Arctandria. Utstillingen den gang hadde mye positivt i seg, spesielt de vakre utblikkene over det flate Lista-landskapet, men jeg observerte også noen svakheter av malerisk art, som kunstneren burde prøve å utbedre. Nå er Ertzeid igjen på plass i galleriet, med vel 30 nye malerier. De er alle malt fra det samme flate landskapet på Lista, et område jeg de tre siste tiårene er ganske godt kjent med.

Lista er en halvøy som strekker seg ut mot havet, der store deler av halvøya består av strender og myrlandskaper. Det kalles Flatlista og fremstår for en betrakter som om landskapet bare er en tynn stripe med en enorm himmel over. Hele området er værhardt, havet står rett på og himmelen er raus med alle slags skyformasjoner, enten de er myke og vennligsinnede, eller dramatiske og truende. Mange norsk kunstnere har vært fascinert av disse naturgitte vekslingene.

I sine nyeste malerier er kunstneren Ertzeid tilbake på Lista. Hans fascinasjon for landskapets nokså monotone topografi og vidstrakte utsyn har fortsatt gitt inspirasjon til malerisk dyst. Skjønt det primært er den høye himmelens skymasser og varierte lysforhold som kunstnerisk sett er mest utfordrende. På grunn av landskapets enkle struktur med forgrunn, mellom- grunn og bakgrunn, gjennomgående i horisontal retning, blir de komposisjonelle løsningene ganske monotone. Enten de har en høy himmel, en stripe med hav og en strandsone, eller i omvendt rekkefølge med små variasjoner, går de alltid i parallelle løp.
Komposisjonelt er det altså et lettvint opplegg, noe som også preger penselføringen og den maleriske utformingen. Ertzeid jobber tydeligvis raskt, men oppnår allikevel noen finstemte og fargefølsomme virkninger. Han tilstreber et naturlyrisk maleri, en romantisk dimensjon, men går sjelden i dybden. Det har jeg påpekt tidligere, at resultatet blir overfladisk. Hans feiende penselføring i tynne lag sveiper over billedflaten, uten å gi skyformasjonene, havet og strandsonen noen malerisk substans. Det er en lettvint uttrykksform som tendere mot rammebutikkenes repertoar.

Hvis man kaster et blikk på Kitty Kiellands Jær-malerier, på hennes myrlandskaper, så ser man en stofflig og koloristisk fordypelse som Ertzeid burde ta lærdom av. Det finnes også mange andre naturlyriske kunstnere med malerisk fordypelse i tilsvarende landskaper. Her dreier det seg om kvalitet i maleriets alle aspekter. Jeg synes Ole Ertzeid bør ta seg en pause og studere mesterne i faget. Det vil han utvilsomt ha stort utbytte av.

 

Galleri Arctandria;
Ole Ertzeid, «Horisonter», malerier
Varer fra 20/10 til 11/11, 2018