Camilla Grythe Flow (2013)

Galleri A viser ofte utstillinger med figurativ billedkunst av den yngre garde kunstnere. Det er et forfriskende innslag i hovedstadens noe baktunge gallerimiljø, enten visningsstedene er kunstnerstyrte eller privatdrevne. Selv om galleriet ligger utenfor bysentrum har det en plassering like ved Bogstadveien som er en av Oslos hyggeligste og travleste handlegater, der det også er flust med trivelige kafeer og andre typer velsignede vannhull.

Man trenger altså ikke å vansmekte i denne propre bydelen. Galleribesøket forleden var da også særlig oppkvikkende med store panoramabilder av bylandskaper fra hovedstaden, samt noen store utblikk over New York, der kunstneren, Camilla Grythe, har bodd en periode. Utstillingen går under tittelen «Homecoming» og indikerer at kunstneren nå har forlatt USA og slått seg ned i hjembyens landskap og panoramautsikter.

Camilla Grythe er maler til fingerspissene. Hun håndterer da også pensel og palett med stort pågangsmot. Dette er ikke noe detaljert pinsettmaleri, men en impresjonistisk portrettering av bygninger og byrom. Hun er særlig fascinert av det nattlige bylandskapet der lys fra vinduer og belyste bygninger danner et spektakulært lysspill i nattemørket. De kompakte bygningsmassene går nærmest i oppløsning, eller for å si det mer presist- transformerer dem til maleriske enheter i en større billedmessig helhet.

Denne impresjonistiske uttrykksformen blir i større grad aktivert i hennes motiver fra gateplan, der lysende reklameskilter, fuktig tåke og billys krever en penselbruk som er mer heftig og flyktig antydende. Det er drevent gjort, og man fornemmer bylivets hektiske puls og stressende tempo. Men når Camilla Grythe betrakter byens komplekse strukturer ovenfra får maleriet en mer neddempet modus. Den visuelle heftigheten er der fortsatt, men her administrert på avstand. Betrakteren løftes nå opp og styrer dermed blikket mer enn at synet blir fanget inn av bylivets hektiske nærvær.

Bilde: Camilla Grythe Escape

For en som har levd mye av sitt liv i Oslos sentrale strøk, er Camilla Grythes panoramabilder over hovedstaden forfriskende og oppløftende. Byen er oppløftende i det perspektiv, men den forandrer seg fra dag til dag og avgjort ikke til det bedre. Jevnlig river man vakre bygninger og erstatter dem med heslig arkitektur.

For øvrig er det lite å utsette på kunstnerens motiver, maleriske grep og modulering av farge, bortsett fra at enkelte sterkt belyste veggflater har en tendens til å fremstå som frittsvevende felter uten forankring i bygningen. Det svekker den intenderte romstrukturen i bildet, slik at blikket ikke kan sveve fritt og ubesværet over bylandskapet. Her bør kunstneren følge opp bildets visuelle premisser og holde styr på flate, volum og kontur.

Galleri A:
Camilla Grythe, malerier
Varer fra 9/11 til 3/12, 2017