Sakset/Fra hofta

For mer enn 150 år siden ble det utført et eksperiment på en vulkansk øygruppe mellom Norge og Island som beviste at en infeksjon kan skape en livslang immunologisk hukommelse. Meslinger herjet på Færøyene i 1781, men sykdommen dukket ikke opp igjen på 65 år, da en besøkende tok den med seg. En grundig studie avdekket at ingen som overlevde det første utbruddet ble syke igjen. Befolkningens aldrende immunsystem husket og klarte å bekjempe viruset. Foto: Bob Strong/Reuters/Scanpix

På lik linje med millioner av mennesker i USA, lot Stanley Plotkin og hans kone seg vaksinere mot influensa i oktober i fjor. Den nordlige hemisfærens influensasesong begynner rundt dette tidspunktet og eldre mennesker også her i Norge oppfordres til å ta denne vaksinen. Plotkin er medisiner og emeritus professor ved universitetet i Pennsylvania, og hadde god kjennskap til vaksinens verdi. Han er en av verdens mest kjente vaksinologer, og har bidratt aktivt i utviklingen av flere vaksiner som finnes på markedet i dag, inklusive den mot røde hunder. I tillegg er han medforfatter av den medisinske læreboken med navnet, «Vaccines» Dette skriver det forskningsbaserte nettstedet, science

I januar, kun tre måneder senere, tok paret sin andre vaksine mot influensa.

Dette var et uvanlig valg, et som ikke anbefales av U.S. Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP), som veileder i bruken av landets vaksiner. Det er et stadig voksende antall bevis, som viser at immunresponsen som blir trigget av vaksinen forsvinner i løpet av få uker. Dette gjorde at Plotkin ønsket å returnere til sykehuset for å få tatt en ny vaksine. «Tiden det tar og kostnadene er trivielle, sammenlignet med risikoene influensa har for en på min alder,» sier 86 år gamle Plotkin. «Med influensa snakker vi ikke bare om å snufse litt»

Dette gjelder dessverre ikke bare influensa. Nylige studier viser at vaksiner mot kusma, kikhoste, hjernehinnebetennelse, og gul feber mister sin virkning hurtigere enn det som offisielt hevdes av helsemyndighetene. Vaksiner har vært en essensiell redskap for offentlig helsevesen i årtier, så det er egentlig ganske merkelig at vaksinenes virkning over tid ikke er spesielt godt dokumentert. Men vaksiner godkjennes og kommer på markedet lenge før det er klart hvor lenge vaksinen egentlig virker. Senere kan man da oppleve at beskyttelsen opphører, og dette er noe man ikke legger merke til. Årsaken er ofte at mikrobene som det beskyttes mot allerede er ikke eksisterende i befolkningen. Dette gjør at såkalte «breakthrough» infeksjoner tilhører sjeldenheten. Selv om virus og bakterier enda er i sirkulasjon i befolkningen, vil folk som er vaksinerte få en naturlig boost av sin immunitet mot sykdommen de er vaksinert mot. En avtagende immunitet er heller ikke et alt, eller intet fenomen. Om infeksjoner skulle bryte ut, fører dette til mindre alvorlige symptomer.

Forskerne prøver nå å finne ut hvorfor enkelte vaksiner kun har en virkningstid på få uker, mens andre gir beskyttelse hele livet. «Vi vet enkelt og greit ikke hva som er oppskriften på å indusere en langvarig immunitet,» sier Plotkin, som startet sin studie av vaksiner i 1957. «I årevis laget vi vaksiner uten å egentlig være i besittelse av en dyp immunologisk kunnskap. Alt er selvsagt avhengig av immunologisk hukommelse, og vi har ikke systematisk målt denne»

Immunologen, Bali Pulendran ved Stanford universitetet i Palo Alto, California, har også kommet til den samme frustrerende konklusjonen hva gjelder vaksiners virkningstid. «Jeg har fortsatt å si det, vi forstår det ikke, vi forstår det ikke. Dette er en av de store problemene med vaksiner.» Det som gjør saken enda mer forvirrende er at vaksiner mot difteri og stivkrampe har mye lengre varighet enn først antatt.

Likevel er det noen ledetråder som har kommet frem fra vaksiner som har vært spesielt effektive over flere tiår og noen ganger gjennom et helt liv. Den ene kommer fra vaksinen mot HPV, som er seksuelt overførbart og øker sjansene for utvikling av kreft hos kvinner. HPV-vaksinen som ble innført for omkring 10 år siden har vist seg å ha en virkning som strekker seg over et langt tidsrom. Ny forskning viser at det er et utstrakt behov for å gjennomgå vaksineanbefalingene som ACIP og andre offentlige helseaktører har laget.

Wayne Koff som er leder for et nullprofitt vaksineprogram i New York, sier at vaksiners varighet fortjener mye mer oppmerksomhet enn den har gjort» «Hvis man kan forstå dette, så kan man gjøre alle vaksiner bedre.»

For mer enn 150 år siden ble det utført et eksperiment på en vulkansk øygruppe mellom Norge og Island som beviste at en infeksjon kan skape en livslang immunologisk hukommelse. Meslinger herjet på Færøyene i 1781, men sykdommen dukket ikke opp igjen på 65 år, da en besøkende tok den med seg. En grundig studie avdekket at ingen som overlevde det første utbruddet ble syke igjen. Befolkningens aldrende immunsystem husket og klarte å bekjempe viruset.

De som lager vaksiner har som mål å duplisere slike fantastiske bragder som har blitt utført av immunologisk hukommelse. Det kreeres harmløse etterligninger av sykdomsforårsakende virus, bakterier, eller deres toksiner, med det formål å lære immunsystemet å gjenkjenne «the real thing» og utløse en rask og robust immunrespons. Immunologer tror at såkalte memory B celler med lang levetid er nøkkelen bak responsen mot et flertall av sykdommer. Når disse kommer i kontakt med en kjent fiende, ekspanderer disse cellene og produserer enorme mengder antistoffer som fester seg på de invaderende mikrobene og hindrer på en måten en infeksjon. Vaksiner kan også trene «killer» T celler, som rydder opp når antistoffer feiler, og eliminerer resterende mikrober.

«For en rekke av tingene vi har vaksiner mot, så er antistoffer muligens den beste beskyttende mekanismen,» sier Mark Slifka, fra Oregon National Primate Research Center i Beaverton. «For de som er vanskelige å vaksinere mot, som Tuberkulose , malaria, og HIV, spiller antistoffer en rolle, men du trenger T celler»

Vaksinedesignere snakker om hvordan de på best mulig måte kan trigge disse responsene. Noen av dem holder fast ved tanken om at et levende, men et svekket patogen, eller gener fra dette kan flettes inn i et harmløst virus, som har samme virkningen som en trojansk hest. Et slikt svekket virus er grunnstenen i vaksinen mot eksempelvis meslinger, som gir livsalng beskyttelse. Pulendran kaller likevel denne tankegangen for simpel, fordi han og andre er av den oppfatning at et dødt patogen eller en genetisk modifisert variant kan gjøre samme nytten.

Når det gjelder influensa, eksisterer det både aktive og inaktive vaksinetyper, og ingen av dem gir langvarig beskyttelse. Selv om disse er nesten komplementære med influensaviruset de skal virke mot, har begge typer en virkningsgrad på 60%. I tillegg svekkes immunresponsen til disse rimelig fort.

I en sammenfatning av 11 studier, måtte forskerne i 2018 konkludere med at effektiviteten av influensavaksiner forsvinner etter omkring 90 dager. Artikkelen som ble publisert i Clinical Infectious Diseases, poengterte også at 20% av amerikanere tok vaksinen i slutten av september, dette på tross av at influensautbrudd har sin «peak» i januar og februar. Dette vil da i realiteten bety at mange mennesker blir smittet selv om de er vaksinerte. Likevel er det viktig å legge til at vaksinen likevel gir en partiell beskyttelse. Dette ble for første gang oppdaget med vaksinering mot kopper for over 100 år siden.

Kusma er en sykdom som har hatt flere utbrudd i USA, på tross av et relativt strengt vaksineregime. Noen forskere spekulerer i at vaksinasjonen ikke gir tilstrekkelig beskyttelse fordi viruset har mutert. Men epidemiolog Joseph Lewnard ved Berkeley,immunolog Yonatan Grad fra Harvard, og T.H. Chan fra School of Public Health i Boston har den siste tiden analysert data fra utbruddene, som også har funnet sted i Europa, Asia, og Canada. I fjor ble deres funn publisert i Science Translational Medicine. Det viser seg at sykdommen angriper mennesker mellom alderen 18-29 år, og angriper disse på en disproporsjonal måte. Dette mønsteret impliserer at vaksinen i seg selv mister sin virkning. Dette har også blitt oppdaget av andre forskere på verdensbasis.

Lewnard og Grad mener derfor at det bør tilføres en tredje vaksine mot kusma når man er 18 år, og det bør deretter tilføres en «booster shot» hvert 10 år. Siden 1991 har det amerikanske militæret administrert booster vaksinering av sine rekrutter og de har ikke hatt ett eneste utbrudd av kusma, på tross av at soldatene lever tett på hverandre.

Vaksinen mot kikhoste har havnet i søkelyset opptil flere ganger, og var gnisten som skapte en vaksinemotstandsbevegelse for omkring 40 år siden. Denne vaksinen var i utgangspunktet en «whole cell» vaksine, som ble laget av døde Bordetella pertussis bakterier. Etter at det verserte en debatt om nevrologisk skade, bestemte forskerne seg for å benytte seg av en acellulær vaksine som inneholdt en deaktivert versjon av pertussis toksinet.

Denne vaksinen blir gitt sammen med to andre, mot difteri og tetanus. ACIP har fastlagt doseringen av denne til 6 doser av trippelvaksine mellom fødsel og 12 år. Deretter blir det anbefalt å ta tetanus og difteri boostere hvert 10 år for voksne. På tross av det strenge vaksineregimet har det både i 2010-11 og 2014-15 vært innmeldt 20,000 tilfeller av kikhoste.

Etter å ha studert disse tilfellene, kom forskerne frem til at beskyttelsen ble svekket med 27% per år, etter barnets 5 dose. Den 5 dosen administreres mellom alderen 4 og 6. Kikhoste vil da fortsette å ha utbrudd med noen års mellomrom, inntil det blir funnet en mer robust vaksine som gir forlenget beskyttelse.

Slifka sier at utbyttingen av whole cell til acellulær vaksine var fullstendig unødvendig, og et feilgrep. «Acellulær gir i begynnelsen en beskyttelse på 80-90%, men faller drastisk over de neste årene,» sier han. Dette gjør at barn som befinner seg i tidsrommet mellom 5 og 6 dose er svært utsatt for å bli syke. Når det gjelder tetanus og difteri er saken en helt annen. Her viser blodprøver tatt over en periode på 26 år at det vil ta over 40 år å miste beskyttelsen som disse to vaksinene gir.

 

 

Kjøp t-skjorten «for en bilfri & varmere by» her