Nytt

Å ta kamuflasjeteknikken bort fra enkelte kreftceller, aktivere celler som fører til økt immunsvar, eller få virus til å angripe muterte celler, er bare noen av de nye alternative metodene for å bekjempe kreft. Gjennom genetikk, Big data og kunnskapen om kroppens egen intelligens, oppstår akkurat nå en ny milepæl i kampen mot den dødelige sykdommen, skriver nettstedet fokus i sin serie om kropp og helse.

De medikamentene vi tar i bruk i dagens kreftbehandling forgifter en tumor, eller «sulter» den ut. Problemet er bare at hver eneste kreftcelle som overlever denne terapiformen kan videreutvikle seg og mutere. Man kan nesten si at kreften danser unna sin angriper.

I de siste årene har også forskerne lært seg å danse. De har nemlig oppdaget hvordan de kan bruke kroppens egne motstandsceller til å drepe kreftceller. Dette skriver den amerikanske forskeren Charles Graber i sin nyeste bok «The Breakthrough»

Graeber bruker ordet, dansetrinn om immunterapien.
Denne omtalte behandlingen etablerer seg nå ved siden av de tradisjonelle behandlingsformene, som stråling og kjemoterapi, og trumfer også tidvis over disse. Forskningen som ledet til denne terapeutiske metoden ble påbegynt på 90-tallet av Tasuku Honjo og James Allison, som i 2018 mottok Nobelprisen i medisin for sitt arbeid på dette feltet.

En av de tidlige pasienten som dro nytte av denne terapiformen var tidligere US-president Jimmy Carter. I 2015 snakket Carter om den negative utviklingen som han hadde fått føle på kroppen, da han ble diagnostisert med hudkreft. Datterceller av hans melanom hadde trengt seg inn i både lever og hjerne.

Etter dette mottok Carter et helt nytt medikament, kalt Pembrolizumab. Dette antistoffet er konstruert på en slik måte at det opphever et bremsesignal som hindrer immunceller i å angripe andre celler. Signalet er i bunn og grunn viktig, da det hindrer at kroppens eget immunsystem angriper organismen.

Pembrolizumab slipper da løs immuncellene, slik at de i idealfall angriper kreftcellene direkte. I desember 2015 snakket allerede Carter om at han var kreftfri.

Midler som dette kalles på farmasøytisk fagspråk for såkalte Checkpoint-Inhibitorer fordi de hemmer overgangsområdet mellom immunceller og andre celler i kroppen vår. Leger tar gjerne i bruk slike medikamenter i kreftens sene stadier, og da også ikke som eneste alternativ.

Disse midlene fremviser også kraftige bivirkninger, men ved bestemte former for hud,-lunge- og tarmkreft tilhører Checkpoint Inhibitorer det onkologiske arsenal.

Ved andre former for kreft, som eksempelvis brystkreft, har ikke denne typen terapi kommet like langt. Årsaken til dette er at kroppens immunsystem gjenkjenner melanomceller ganske lett, men ikke ved mammakarsinom, forklarer Klaus Pantel, sjef for Instituttet for tumorbiologi ved universitetet i Hamburg-Eppendorf.

Det viser seg at brystkreftceller er mye flinkere til å gjemme seg for kroppens eget immunsystem. At det nå kun for få uker siden kom en spesifikk Checkpoint Inhibitor mot brystkreft, betegner Pantel som et «nytt håp for kvinner som nesten ikke har hatt mulighet til å bli behandlet på annen måte»

Legemiddelverket i USA, FDA slapp i begynnelsen av mars et middel ved navn Atezolizumab som skal brukes som førsteterapimiddel innen kreftbehandling. På denne måten får også leger i Europa muligheten til å tilby dette middelet til de hyppigste krefttypene som rammer kvinner. Dette medikamentet er nå kun tilgjengelig for kvinner med den svært aggressive kreftformen, trippel negativt mammakarsinom.

Studier har vist at denne formen for immunterapi kan forlenge livet til kvinner som har denne krefttypen.

Resultatene «slo ned som en bombe» under en brystkreftkonferanse, sier Michael Untch, seksjonsoverlege ved Helios Klinikken i Berlin-Buch. «Vi snakket allerede for 30 år siden om at det måtte være mulig å bekjempe mammakarsinom gjennom kroppens eget immunsystem, men vi visste rett og slett ikke hvordan det skulle gjøres»

Dette har nå endret seg. Ved trippel negativ brystkreft, som hver femte brystkreftpasient lider av, «trekker Atezolizumab bort teppet kreftcellene gjemmer seg under», og løser på den måten ut kroppens eget immunsystem til å bekjempe kreften.

«På nåværende tidspunkt blir denne behandlingen kun gjennomført hos kvinner som allerede har metastaser» tilføyer Untch. Onkologene er likevel svært optimistiske til at dette tilbudet vil bli utvidet i fremtiden, slik at det kan brukes til andre kreftformer i tidligere stadier. Da vil dette ikke bare potensielt sett ha en livsforlengende virkning, men kan også i noen tilfeller helbrede pasienten.

Nesten samtlige av verdens store farmakonsern tilbyr nå Checkpoint-Inhibitorer, eller utvikler et lignende middel innen denne kategorien. Andre former for terapi finnes, men er svært eksklusive.

Det har blitt gitt rettigheter til å gjennomføre to eksklusive former for  såkalt CAR-T-celleterapi. CAR-T-celleterapien skal brukes mot spesielle former for blod-og lymfekreft. Her tar legen en blodprøve og deretter forandres en del av pasientens hvite blodlegemer (T-cellene) genetisk , slik at de kan gjenkjenne kreftceller og ødelegge disse.

Ved faste og hyppigere kreftformer som hud-,bryst- og tarmkreft fremviser CAR-T celleterapien liten virkning og anvendes derfor ikke. Derimot pågår det en studie som har lyktes med denne terapiformen  hos enkelte i en gruppe på 18 pasienter som lider av Glioblastom, en aggressiv form for kreft i hjernen.

Forskerne jobber også med en metode hvor de forsøker å dra nytte av virus sin overlevelsesstrategi i kroppen. Virus har ingen egen metabolisme, slik bakterier har, noe som gjør dem avhengige av å formere seg i en vertscelle. Virus tar i bruk cellens eget replikasjonssystem for å formere seg, hvorpå cellen ødelegges og nye virus frigis.

Det som er svært interessant er at virus ikke bare angriper friske celler, men også tumorceller. På denne måten har forskerne klart å genmodifisere virus til å spesifikt angripe tumorceller. Disse modifiserte onkolytiske virus injiseres direkte inn i tumorvev for å ha maksimal effekt.

Ved universitetsklinikken i Tübingen har det blitt opprettet et sentrum for viroterapi, og flere aktører melder seg nå på for å videreutvikle konseptet og gjøre det til en kommersiell behandlingsform. I en studie med ni pasienter som led av en sjelden form for peritonealkreft (kreft i mageregionen) klarte forskerne ved universitetet i Tübingen å bevise at  onkolytiske virus hadde potensialet til å ødelegge tumorceller.

En annen terapiform bruker bispesifikke antigener. Disse molekylene griper med en «arm» etter en kreftcelle og en annen etter en immuncelle. På denne måten kan immuncellene lettere få identifisert og ødelagt tumorcellene.Forskere ved universitetet i München bruker denne terapiformen hos pasienter med leukemi (blodkreft), kreft i bukspyttkjertelen og brystkreft. Det i Tyskland utviklede stoffet Blincyto er et slikt bispesifikt stoff som brukes mot en form for leukemi.

Parallelt jobber  onkologene med vaksiner mot kreft, som også går inn under immunterapi. Målet for denne typen vaksinering er å utvikle «personaliserte» vaksinestoffer som er tilpasset pasientens genprofil.

Ved universitetet i Heidelberg tok nevroonkologene Wolfgang Wick og Michael Platten i bruk denne vaksinen hos 15 pasienter som var diagnostisert med Glioblastom. Vaksinestoffene som var tilpasset hver enkelt pasients tumor ble brukt for å stimulere immunsystemet, og gav positive resultater. Wick uttalte: » Vi vet nå at konseptet kan fungere.»

Lignende suksess oppnådde Ugur Sahin, vitenskapelig leder for BioNTech AS i Mainz (Focus 22/18), hos pasienter med hudkreft. Med en spesiell teknikk utviklet av ham selv,kunne Sahin gi immuncellene svært spesifikk informasjon om tumoren de skulle bekjempe.

Michael Baumann, leder for Heidelbergs kreftforskningssenter ser på den individuelle vaksineringen som den beste måte å kunne bekjempe ulike typer kreft på i fremtiden.

I Charles Graebers bok «The Breakthrough» kommer biotech-manageren Daniel Chen med sin visjon om fremtidens kreftbehandling. Først må man kartlegge den genetiske profilen til pasienten på lik linje med tumoren han/hun har. Deretter analyserer en datamaskin funnene og sammenligner dem med hverandre, og kryssrefererer med lignenede resultater i et stort genbibliotek. Til slutt spytter datamaskinen ut en form for byggeplan for det egnede medikamentet. «Sjansene for at dette vil skje er svært store», sier Chen.

«Jo bedre man klarer å sekvensere en tumor, jo sannsynligere er det at man klarer å finne det riktige middelet», sier Michal-Ruth Schweiger fra laboratoriet for epigenetikk og tumorgenetikk ved universitetet i Köln. Det modnes nå i forskningsmiljøer en tanke om at hver enkelt tumor er unik i sin sammensetning. Målet er at en kombinasjonen av Big Data og målrettet manipulering av immunsystemet i fremtiden skal klare å helbrede flere former for kreft.

 

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her