Gjesteskribent

Hvem er hun? Annegret Kramp-Karrenbauer er Merkels avløser. Hvilken kurs hun legger seg på, vil ha stor innflytelse på Norges fremtid. Tyskland har et like dårlig forsvar som Norge. Hvor lenge kan dte pågå uten å få konsekvenser – særlig i forhold til USA. Fra landsmøtet i Hamburg 8. februar. Foto: Kai Pfaffenbach/Reuters/Scanpix

Under NATOs toppmøte i Wales i 2014 forpliktet de europeiske NATO-nasjonene seg til å øke sine forsvarsbudsjetter til 2% av BNP innen 2024. Dette minnes Norge om kontinuerlig av USA og av NATO. Regjeringen har faktisk ikke engang gjort et forsøk på å holde en jevn budsjettstigning (2% – banen), men bevisst og destruktivt sørget for å redusere forsvarsbudsjettet fra 1,61% av BNP i 2018 til 1,59% i årets budsjett, hvilket naturligvis er totalt uansvarlig. Statsministeren hevdet den 14. mars i DN at det blir umulig å nå 2% innen 2024.

Statsminister brukte følgelig DN som medium for å forberede Høyres landsmøte på at regjeringen ikke akter å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP innen 2024. Det skal bli spennende å se om delegatene til landsmøtet bøyer nakken, eller har ryggrad til å vedta at forsvarsbudsjettet skal økes til 2% av BNP innen 2024. Dersom statsministeren vinner frem, er det betimelig å stille spørsmålet: Kan NATO stole på Norge?

Forberedelsene til statsministerens utfall ble gjort i DN den 13. mars av Per Martin Norheim-Martinsen, førsteamanuensis ved Forsvarets Høgskole (FHS) og Gjermund Forfang Rongved, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). De hevder at nødvendige omstillinger i Forsvaret kan forpurres av 2%-målet (som de beskriver som å pøse «vanvittige» summer inn i Forsvaret). De advarer mot høye rop fra Forsvaret om fortsatt drift av Andøya, større Heimevern og flere stridsvogner. Dessuten skriver de at NATO er viktig, men kan fremstå som en ren trussel mot Forsvaret. Hele innlegget koker ned til et utrolig dårlig fundert angrep på NATOs velbegrunnede 2-mål. 

Man må kunne anta at de to skribentene ikke er to løse kanoner på dekk, og at de følgelig representerer FHS og IFS. Det er sterkt foruroligende at man her har to institusjoner som, med stor og kostbar sivil bemanning, direkte motarbeider Forsvaret, NATO og USA, og derved undergraver Norges sikkerhet. Fra før av har man sett at de to institusjonene er langt mer opptatte av å «omstille» Forsvaret enn å styrke det. Dette er i rak motsetning til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) som arbeider effektivt for å styrke Forsvaret, hvilket også oppleves slik av alt militært personell. I forbindelse med sparetiltakene i neste langtidsplan for Forsvaret (LTP), bør det vurderes om IFS bør nedlegges, og at det som måtte være av nytte for Forsvaret i organisasjonen legges til FFI. Dessuten bør de delene av FHS som ikke bidrar til et realistisk krigsforsvar nedlegges. 

Når Høyre avholder sitt landsmøte til helgen, er det å håpe at delegatene minner hverandre om at Norges sikkerhet ligger i den nordatlantiske bærebjelken som ble etablert i 1941, som ble grunnlaget for oppbyggingen av Europa i etterkrigstiden, for etableringen av NATO og som er selve grunnlaget for vårt demokrati og vår velferdsstat. Det finnes i dag kun tre stormakter, nemlig USA, Kina og Russland. For nordmenn flest er det tindrende klart at Norge må holde seg til – og i Vesten. Vår sikkerhet ligger i et NATO med tettest mulige bånd til Storbritannia og USA. Hverken et nordisk forsvarssamarbeid (en slags «Østersjøpakt») eller et militært samarbeid med EU er troverdige alternativer. For EU-entusiastene skal her tilføyes følgende utdrag fra Financial Times’ leder for 12. mars, der det heter om Angela Merkels sannsynlige arvtager, Annegret Kramp-Karrenbauer:

«Despite her rather outlandish idea of building a European aircraft carrier – this from a frugal country whose advanced submarines are incapable of leaving port – her proposals suggest that Germany is little closer to assuming a greater responsibility for a more assertive, autonomous Europe, even though Germans stand to be the greatest beneficiaries.” 

De positive virkningene av å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP innen 2024 er beskrevet klart i notatet “På vei mot et realistisk krigsforsvar” (www.tjodareik.no). Alle organisasjoner og forsvars-venner må fortsette å kjempe for 2% – målet uten å ta hensyn til krokete pekefingre (enten de tilhører høyre eller venstre hånd) eller økonomiske «analyser» fra regjeringen som vi vet bygger på skepsis til Forsvaret, NATO og USA. Vårt håp må være at Høyre og FrP tar til vettet. Dersom de ikke tar til vettet, fortjener de ikke tradisjonelle høyrevelgeres stemmer. Og da får vi alle løfte blikket og gi våre stemmer til partier som bryr seg om Norges sikkerhet og etablering av et realistisk krigsforsvar. 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!