Norske soldater i Rukla, Litauen. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret
NATO har satt opp styrker i Baltikum som er klare til øyeblikkelig innsats mot et angrep fra Russland. Ifølge Nils Morten Udgaard (26/2-17) inngår 200 fullt utrustede og krigsklare norske soldater i en norsk/ belgisk/nederlandsk/tysk styrke (1000 soldater) under tysk kommando i Rukla i Litauen. Tilsvarende styrker settes opp i Estland under engelsk kommando, og i Latvia under canadisk kommando. I Polen settes opp en amerikansk brigade (5000 soldater). Der ligger også NATO-styrkens divisjonshovedkvarter. Dersom Baltikum angripes vil denne snubletråds-divisjonen gå rett i strupen på angriperen. Dette vil utløse artikkel 5 og eskalere til det nivå som sikrer seier. Denne modellen er bygget opp slik at angrep utløser motangrep, og dette vil i sin ytterste konsekvens bety at USA vil ofre Seattle for Riga. Det er denne vissheten som har hindret krig gjennom den kalde krigen. Det er denne vissheten som hindrer krig i dag.
NATO overveier naturligvis sannsynligheten for om Russland vil iverksette sitt bastionforsvar i nord før eller etter et angrep i Baltikum. Etablering av bastionforsvaret og et angrep i Baltikum, samtidig eller hver for seg, vil utløse landkrig i Nord-Norge og sjøkrig i Atlanterhavet, Norskehavet og Barentshavet. Sjøkrigen vil i første fase involvere den amerikanske 2. Flåte, den engelske marine og samarbeidende norske styrker (fregatter, korvetter, undervannsbåter, F-35 og P-8).
For å etablere et realistisk krigsforsvar, med en rettferdig byrdefordeling, vedtok NATO i 2014 at de europeiske medlemslandene skal øke sine forsvarsbudsjetter til 2% av BNP innen 2024. I disse dager har vår forsvarsminister bedt forsvarssjefen gi ham et fagmilitært råd i forbindelse med arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret (LTP). Oppdraget er realistisk både når det gjelder trussel og styrkeoppbygging, og så er det opp til Forsvarssjefen om han velger å legge seg på 2% – banen, som synes moderat i forhold til formuleringene i oppdraget, eller om han vil bevege seg mot et høyere budsjettnivå for å løse sitt oppdrag som gitt – og dermed møte de faktiske målsettingene som Forsvarsministeren har formulert. Tidshorisonten vil ha betydning.
NATO tenker naturligvis også lengere fremover, blant annet på hvilke scenarier som er tenkelige med utgangspunkt i det stadig bedre samarbeidsklima mellom Kina og Russland, også i nordområdene.
Det finnes kun tre stormakter, nemlig USA, Kina og Russland. Det store flertallet av borgere i NATO-land, som Norge, vil ikke utvikle samfunnsmodeller som tilsvarer de modellene russere og kinesere lever under. Vestlige borgere vil utvikle sine demokratier videre mot mer frihet og mer velstand for den enkelte. Vesten har vært verdensledende i flere hundre år. Bærebjelken i dette demokratiske ledelseskonseptet for vår tid ligger i Atlanterhavserklæringen fra 1941. Den dannet grunnlaget for organiseringen av hele etterkrigstiden, ja, for selve velferdsstaten. Det er dette konseptet NATO skal forsvare!
Det finnes for tiden to dominerende EU-muldvarper som gjør sitt ytterste for å rive ned tiltroen til USA og NATO, nemlig Angela Merkel og Emmanuel Macron. Sistnevnte har faktisk uttalt at han ønsker seg «en ekte europeiske hær» for å sette EU i stand til å kunne forsvare seg mot land som Russland og Kina, men også mot USA.
I dag (10/4) følger Frank Rossavik i sporene til Emmanuel Macron. Hans artikkel «NATO trygger ikke freden» er et forstemmende stykke muldvarp-arbeide. Her gjør han et forsøk på å undergrave tiltroen til NATO ved å referere til en av Merkels noksagter som har uttalt følgende til Der Spiegel «intet fornuftig menneske tror at Trump vil risikere Seattle for Riga». Siden Aftenposten reklamerer for Frank Rossaviks artikkel på førstesiden, er det rimelig å anta at Aftenposten står på Merkel/Macron-siden i synet på USA, NATOs forsvarsevne og ønsket om en EU-hær.
En annen bemerkelsesverdig muldvarp finner man i Klassekampens Arild Rønsen. Som uhuga pasifist herser han normalt med Forsvaret (uten å bli tatt særlig alvorlig). Men han har også pussig nok en forkjærlighet for Hamas og andre terroristorganisasjoner på Gaza, som siden 30. mars 2018 har sendt 1233 raketter inn i Israel (30 000 raketter siden 2007). Nå oppfordrer Arild Rønsen alle norske palestinavenner om å overvære Melodi Grand Prix 2019 i Expo Tel Aviv fra 14. til 18. mai. De anbefales å være iført palestinaskjerf og vifte med palestinske flagg. Man får i så fall håpe at israelsk politi tar demonstrantene i forvaring og straffer dem for oppfordring til vold.
Mens Arild Rønsen er en kjent rabulist og derfor ganske harmløs, er Frank Rossavik en betrodd kommentator i Aftenposten. Det er derfor en betydelig fare for at en artikkel som den refererte faktisk virker etter hensikten, nemlig å undergrave tilliten til USA, NATO og alliansens kollektive forsvarsevne (artikkel 5). Holdningsløsheten er grenseløs.
Kjøp Document-plakaten «pikene på broen – moderne utgave» her!
